Goturen: Rossafjellet i Tysvær

søndag 14. juni 2026

Rossafjellet i Tysvær

Denne turen skulle bli en fin oppladning til sommerens langturer, og et pluss i "fjelltoppjakten", men ble alt annet enn forestilt. Det var allerede ettermiddag og vi tenkte at turen skulle ta ca. 2 timer tur/retur

Rossafjellet i Tysvær er på beskjedne 259 moh og ligger i villmarka mellom Sætra og Hervik. Vi så på beskrivelser fra Sandbekken, studerte kart og turtips, og kom frem til et punkt vi kunne starte turen. Dette var alt annet enn riktig, og vi endte opp med utydelige stier, feil skilting, myr, busking, og kartnavigasjon, samt 20 flått hver.. Sånn sett god trening, men i all min frustrasjon glemte jeg å ta opp kamera, så det tok Godama ansvaret for, og bildene i dette innlegget er 100 % hennes fortjeneste. Navigeringen tar jeg æren for selv....

Vi parkerte i enden av veien etter å ha passert Sandbekken, leirstedet og bygdemuseet. For fremtiden er det nok lettere å bare parkere ved stranda og følge veien forbi Tordal gård. Se kartene nederst i innlegget.

Bygdemuseet ved Sandbekken

For oss så ruta vår lovende ut i starten, med gode skogstier etpar hundre meter, før den overraskende vendte i motsatt retning og i måtte tilbake til et stikryss vi ikke skøyte så mye av. Så gikk vi sørover likevel. Hundre meter inn i skogen ble det overraskende vått, så tørrskodd ble historie....

Tordalen

Stien fortsatte umerket og mer utydelig etterhver som skogen ble mer glissen og mer myrlendt. Vi gikk slakt oppover. Snart var vi midt i myra og prøvde å unngå de verste vannhullene, så vi klyvet opp på noen bergsrubber og karret os langsmed myra til den sluttet, og vi kom inn i skog igjen.

Nå var vi fullstendig avhengig av kartet, men med Bjørnafjellet tydelig i terrenget på vå høyre side, var det ingen tvil om hvor vi skulle gå. Vi navigerte oss til vestsiden av Tordalsvatnet. Her var det bratt ned til vatnet, så vi rundet en liten haug og kom over myrbekken ved et skar. Så rettet vi kursen rett på ryggen av Rossafjellet. Det var bratt skogsterreng oppover.

Midt i bakken kom vi over merking. Denne så gammel og sliten ut, men vi forsøkte os på å følge den et stykke, før vi mistet den, og gikk på kartnavigasjon igjen. Litt lenger oppi bakken fant vi merking igjen, men nå ledet den oss opp på svaberg med glissen furuskog. Så var det ikke mer merking, og vi navigerte oss til toppunktet på egenhand, til vi endte sånn omtrent der.

Her oppe var det oversikt over småberg og knauser, men ikke så mye mer enn det, så vi snudde fort og tenkte vi skulle finne en bedre vei tilbake.

Nå gjorde vi mer innsats på å holde oss til merkingen, og etterhvert ble stien mer tydelig. Vi endte opp på gårdsveien i Tordal og fikk en kilometers gange ned til Sandbekken. Denne ruta var 1,5 km kortere, og ruta kan du se nederst.