Lysshow på Kjort

I dag fikk vi oppleve et lysshow vi aldri har sett maken til. Målet var Kjort, som er en topp med utgangspunkt i Nedre Vats, Vindafjord. Værmeldingen viste delvis skyet med glimt av sol. Slikt vær har vist seg å være billedlig vakkert på høsten. Da spesielt med fjoråets bestigning av "Fuglen" - i samme område.

For meg ble dette en prøvetur, siden jeg ikke har vært særskilt gangbar den siste måneden. Plaget med strekk i låret, har jeg måttet ta det med ro noen uker. Men nå kjentes alt bra, og jeg tok sjansen på endelig å komme meg ut. Godama plagdes heller ikke med rygg eller lyskesmerter. Et godt utgangspunkt for en tur i lia. Høres kanskje ut som vi er sykelige, men egentlig føler vi oss spreke, bare så det er sagt...

Etter en helg på Gohytta, passerte vi Vindafjord og Indre Vats på veien hjem, og tok den lille omveien mot Åmsosen og Stokkadal. På veien fra Sauda kom det stadig regnbyger. Med 3 - 5 grader i lufta, var vi spente på om dette kom til å bli en kald fornøyelse.

Stokkadal

Vi ankom Stokkadal i 14-tiden, og hadde omlag 2,5 - 3 timer på oss til solnedgang. På Vestlandet er jo mørketiden svart, så det ville være bra å komme seg ned til den tid. Men med liten margin satte vi i gang og tråkket opp kjerreveien til Halvard Stokkedal, som later til å være en sympatisk fyr. Han har nemlig tilrettelagt parkering til fotturistene, og åpnet veien til fjells.... Kjekt å tenke på at vi parkerte hos `an Halvard....

Det er bratt fra gården til  `an Halvard. Kjerreveien går langt opp bakken, og utelukkende oppover. Det er få eller ingen avsatser, eller partier, der bena får strekt seg. Men det er godt å gå på vei. Langs ruta er det merket navn på stedene vi passerer. Fra gammelt av var det vistnok skiltet, da også. Men den gangen for å vite hvor en skulle hente dyrene. Det var fortsatt noen sauer på beite. Graset var grønt, mens trærne stod i hvile. Gamle bjørketrær hadde felt bladene sine, og spriket med alle kvistene.

Forbi beitet kom vi til en granskog, merket "Grasdalen" Veien her ble brattere og slynget seg opp noen ganger, før vi kom ut av skogholtet, merket med "Leahaugen". Tregrensa var på 375 meter her. Fjellet åpenbarte seg foran oss, og utsikten mot sør lyste blått mot oss og karakteristiske Grytenuten stikkende opp fra fjorden. Vi var endelig på snaufjellet.

Videre opp mot Kolltveitskaret gikk vi nå på sti, slik vi er vant til. Det var fortsatt god bakke, men ikke så bratt som i skogen. Men det skulle vi ikke ha sagt, for med en gang vi kom til skaret, var det rett opp på berget. Vi var i gang med bestigningen... Denne bakken ga oss 100 høydemeter, og vi fikk belønning...

Over tregrensa

Kolltveitskaret

Med en gang vi kom opp på fjellryggen viste november seg fra sin beste side. Vi fikk vidunderlig lys i alle himmelretninger, der ettermiddagssola prøvde å sprenge seg gjennom skydekket.

I Gjerdesdalen fikk fargene nye dimensjoner, og en begynnende regnbue, som forsvant opp i himmelen og dalte ned på sørsida av fjellet. Nedre Vats lå mot nordvest og delte de to dalførene, med Hovda i mellom, som så liten ut fra Kjort. Lenger nord i dalen kunne vi se Fuglen som vi besteg for ett år siden, men her følte vi oss på topp.

Gjerdesdalen

Vi gikk etpar hundre meter før vi nådde toppunktet på 606 moh. Der var det en radar som minnet om et "Hollywood- skilt" og vi lurte på hva det kunne stå på den... I vest sprengte lyset frem og laget skygger av seg selv og pekte mot Raunes, Stråtveit og Yrkjefjorden, og på andre siden kunne vi se fjellmassivet til Nedstrand. Vi ble stående å måpe, og knipset hundre versjoner av hver vinkel.

Kjort

Men her oppe ble vi jaget ned av et kaldt vinddrev og byger, og snudde for å gå ned igjen. Vi snakket om denne fantastiske opplevelsen hele veien ned, helt til vi ble møtt av en sau som haltet nede på beitet, og vi fikk empati... Alt i alt en følelsmessig sterk opplevelse på tur i dag. Anbefales!

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca. 2- 2,5t t/r

Distanse: ca. 5 km

Terreng: Bratt, kjerrevei, sti, fjell, skog

Vanskelighetsgrad: Middels

Ramnabjørfjellet

- med hodelykt

I dag dro jeg og Fredrik på noctur til Tysvær. Etter at T-forbindelsen ble åpnet, har jo avstandan til kommunen blitt vesentlig kortere, og skulle ha åpnet for mange flere turmuligheter. Nå viser det seg at ves-Tysvær stort sett består av innmark, og ikke så mye utmark som vi skulle håpe, men de turene som finnes her vil vi i alle fall gå..

Kveldens mål ble avgjort inne i tunellen, og det var Fredriks forslag "Ramnabjørfjellet som ble det endelige valget. Fjelltoppen (216 moh) ligger rett ved Kårstø gassanlegg, og også ut mot den vide Boknafjorden. Dermed skal utsikten være upåklagelig. Toppen er en del av Årvikfjellet, der toppunktet er litt høyere (228 moh) enn kveldens topp. Hele fjellet vil snart være overfylt av vindmøller, og da blir det kanskje ikke like kjekt å vandre i det fri.

Vi kjørte så langt vi kunne, gjenom Kårstøanlegget og videre mot Molvika og Stranda, helt til et privat skilt ønsket oss velkommen med "Privat vei" Heldigvis var det plass å parkere der, så der stod vi, og så gikk vi - med hodelykt

Turen opp gikk gjennom litt skog, og snart på gjennom krattskog, før vi var oppe på snaufjellet, og skjønte at toppen var nær. Turen opp tok bare en halvtime, og Kårstøanlegget blendet utsikten med tusener av lys. Likevel kan det tenkes at utsikten uttaførr og sørover er fantastisk, men det får vi se på dagtid...

En grei korttur i en travel hverdag, eller med små ben, f.eks..

Trykk på kartet for zoom

Tid: 1t t/r

Distanse: ca. 2 km t/r

Terreng: skogsti, bratt, skog, snaufjell

Vanskelighetsgrad: Enkel

Villmarka ved E39

Aksdalsvatnet

Det var for fint vær til å sitte inne. Dermed dro gutta og Ingeborg på tur. Vi prøvde nye veier inn til Tysvær og havnet i Aksdal, der det lå fristelser klare på Shell, før vi vandret rundt det etterhvert så velkjente Bongsatjørna.

I dag var været fantastisk. Aksdalsvatnet har man utsikt til gjennom halve turen, og det speilet blått og blankt i høstlufta, og omkranset av høstvillige løvblader, mens vi spaserte og trillet rundt denne fine stien.

Aksdalsvatnet

Alvanuten og Bongsatjørna

På bildene ser alt stille og fredelig ut, og store deler av turen er det det også. Det kan til tider virke som man er langt vekke fra hovedtrafikkåren, men i luftlinje kan det knapt være et par hundre meter.. Likevel lar man seg nyte av denne korte men fine turen i Tysvær, og er man som oss, - lar man seg også friste av medbrakte sjokoladeboller, og kaffe fra termos...

Les mer om Bongsatjørna