Etter å ha ventet på bløtt lys og kakebakst, dro vi ut på ettermiddagstur i Valentins ånd. Vårspretten lå der så yr foran oss, og skulle vise seg å bli en gotur i govær.
Vi var kanskje
vel sent ute, men satset på å runde løypa før mørket falt. Stistart fra Skudehallen og Allmannamyr i Skudeneshavn. Fjellaget jobber iherdig med å opparbeide stier, så man nærmest kan gå tørrskodd. På Allmannamyr er det gode brede og grusete stier, og tilrettelagt både for joggesko og trillbare hjelpemidler.
 |
| Allmannamyr |
Vårspretten arrangeres 26.april i år. Vi er 2 måneder på forskudd, men føler allerede at det er vår i luften. 200 meter inn stiene på Allmannamyr er det skiltet til Røyningsbu blant mye annet. Her gikk vi etter skiltene mot venstre og følger grusveien inn til piknik-plassen ved "New Zealand hut".
 |
| New Zealand hut |
Et par år tilbake ble stiene lagt om fra plassen, og nye stier er i overkant av plassen, istedet for gjennom. Nå er det skogsstier et stykke opp i skogen, før et nytt stikryss med skilt leder oss videre gjennom Vårspretten.
Herfra gikk vi opp en lang bakke, og passerte "Jakobs brønn". Vi opplevde at skygger og ettermiddagssol slåss mot hverandre gjennom skogen, helt til himmelen åpnet seg og lyset flommet inn i linsa, fra Drangsdalen.
 |
| Høgahåland |
Over slettene, der det på UT.no-kartet står "Høgahåland" kom vi snart til Ilsvatn. I dag lå vatnet blikkstille i nydelig bløtt lys, til glede for fotografen. Vi hadde nesten gått 2 km og det ble en brå stopp for å fange balsam for øyet.
 |
| Ilsvatn |
Vi fortsatte videre etter å ha blitt blendet av naturens sjarme, og gikk videre nordover.
I et overraskende øyeblikk fant godama sine klassevenninner fra barndommen. Et øyeblikk av gjensynsglede ble det der midt i marka, før vi fortsatte videre mot Røyningsbu.
 |
| Kvitamyr |
Også Kvitamyr viste seg frem, vakkert der i kveldssola, og senket farten vår betraktelig. Men da var det heller ikke langt å gå; - gjennom to stikryss og like inn til fjellagshytta, som er selve symbolet på dette flittige og dedikerte fjellaget i Skudenes.
 |
| Ved Røyningsbu |
Det ble solnedgang over Røyningsvatnet. Blikkstille var det fremdeles, og det hele fyltes med idyll, når vi kjente grillen var i gang på Røyningsbu. En bestefar hadde tatt med seg barnebarna på naturopplevelser i vinternatta, og skulle tilbringe helga på hytta.
 |
| Røyningsvatnet |
Vi begynte å se lyset fly fra oss, og fortsatte runden. Sola var på full fart ned i horisonten og vi var bare halvveis i runden vår.
Vi skyndte oss litt mer nå, og gikk med raske skritt over de lange myrene og skogholtene til Ilsvatn. Før mørket falt nådde vi høydepunktet på 100 moh: Medfjellsvarden, og krysset toppen av i minnet. Toppene er knapt merkbar, hadde det ikke vært for at den var merket , ryddet og skiltet av fjellaget.
 |
| Medfjellsvarden |
Sola var for lengst nede, og vi fanget det siste lyset ved Ilsvatn, før vi skyndte oss videre ned de siste 2 kilometerene til Litlavatn og Almannamyr, i litt for lite lys, - inkludert snubling over rot, og famling i tussmørket som ikke linsa klarte å fange. Bare minnet....
 |
| Ilsvatn skyline |
Tid: 2 - 3 t
Distanse: 9 km
Terreng: Grusvei, gode stier, delvis bløtt, småkupert
Vanskelighetsgrad: Middels
