I dag satser vi på fjellet. Dette på tross av at snøen fortsatt synes på topper høyere enn 500 meter. Vi har siktet på to topper i samme fjellområde på Stord. I 2016 gikk vi en
høsttur til Stovegolvet, noe som imponerte oss. De høye fjellene på Stord gir et massivt utsyn over hele Sunnhordaland og til Haugalandet. I Stordfjellene får du fjellfølelse, selv om de ligger på en øy ut mot havet. Planen i dag var at vi skulle gå litt lengre inn i fjellområdet. Det er "TellTur" som lokker oss til Skorafjellet i sørvest, med ei såte som heter Såta (Skorafjellsåta)
Nå er det forholdsvis lett å komme seg opp på fjellet. Med utgangspunkt i parkeringplassen 400 moh, er det bare 200 høydemeter opp Fossabrekko. Denne stigningen ble gjort enklere med sherpatrapper og stod klar i 2016, da vi var her første gang.
På toppen av bakken (Kvelve) tar vi oss en matbit og er snart klar for å fortsette innover fjellet.
Utfordringen er at vi nesten bare ser snø innover. Stimerking blir det derfor ingenting av. Men vi ser mange fotspor i snøen og tar sjansen på å navigere oss innover.
Vi har akkurat startet på egenhånd, da vi treffer et mer voksent par som oppfører seg som kjentmenn. Vi spør og graver og peker og nikker til retningen er klar. I stedet for å følge trasèen, peker vi ut en rett linje og sikter oss frem mot høydepunkt, mens vi følger med på kart-appen.
Det blir som beregnet, vassing gjennom råtten vårsnø, delvis vått og delvis skarp snø kiler oss oppover leggene, legger seg i skoene og smelter ved foten. Godt og vondt på en gang, akkurat til å holde motivasjonen på et balansert medium.
En og annen topp har reist seg ut av snøfonnene, og vi får kjenne litt på barmark noen minutter, mens utsikten nytes, og retningen pekes.
Slik går hele turen til "såta". Vi vasser etpar hundre meter, så litt tørt berg innimellom. Så vassing igjen. Etter 2 rolige timer på tur når vi Skorafjellsåta, hvor vi nyter et enkelt varmt måltid via primusen.
 |
| Skorafjellsåta 665 moh |
 |
| Utsikt mot Siggjo (Bømlo) i sørvest |
Nå skal vi stake raskeste vei til Stovegolvet. Heldigvis har vi vært på fjellet før, og kjenner til "fellene" vi kan gå i. Fjellet er nemlig bratt både i øst og vest, så det å gå rett på vil blir en hard tur, Vi vil heller ikke gå tilbake til trappene og hovedstien, for det blir en lang omvei.
 |
| Stovegolvet i sikte |
Men det finnes en sti på kartet som vi ikke er sikker på om finnes lenger. Vi kan heller ikke se den under snøen. Men uansett er snøen lett å gå på, så vi staker retningen sånn noenlunde etter stien.
Det blir et vellykket forsøk. Vi har litt hjelp av gamle spor i snøen også, så noen hard etappe blir det ikke før vi treffer stien til Stovegolvet.
Etter en liten time gjennom snøen er vi på hovedstien, tydeligvis. Det er atskillig flere spor i snøen opp mot fjellet så her blir det ikke lett å ta feil.
 |
| Utsikt mot Kvinnherad |
Vi følger stien helt til topps der det nå er et nytt prosjekt i gjære. Her ominnredes en hytte som det lokale turlaget har overtatt. I løpet av året står hytta ferdig til bruk, med 23 sengeplasser.
Vi blir litt imponert og fortsetter videre til toppunktet, som ligger rett bortenfor med litt klyving opp til varden. Her feirer vi bragden med boller og kaffe, før turen ned fra fjellet fortsetter med snøvassing helt til trappene og trippingen ned igjen.
Tid: 6-7 timer gotur
Distanse: 13 km
Høydeforskjell: 300 meter + en del kupert
Terreng: steintrapper, vidde, berg, merket, delvis skiltet, våte partier, bratte partier
