Bjønnstigen

Bjønnstigen

Vi fant denne turen på "Telltur" etter å ha lett etter en korttur på vei hjem fra basecamp Gohytta. Turmålet ligger kanskje ikke "langs vegen" fra Sauda til Karmøy, men er hvertfall i samme retning. Bjønnstigen (el. Bjørnstigen) er en husmannsplass med 200 år nedskrevet historie, og har angivelig vært i et bruk 200 år før det. 

For å komme dit, gjelder det å komme seg til Roalkvam, innerst i Vikedal i Vindafjord. Det er en liten halvtime å kjøre opp dalen, men da blir det også en fin liten roadtrip i seg selv. I enden av Fjellgardsvatnet ved Roalkvam er det parkeringsplass og tydelig skiltet til turmålet. 

Det har allerede blitt ettermiddag da vi starter på gode skogsveier innover og oppover. Til å begynne med i litt småkupert terreng i nydelig balndingsskog. I begynnelsen av vegen ligger Grunnavatnet, med en egen liten sandstrand, som tilsynelatende er populær for bading. Langs skogsvegen er det informasjonsskilt fra tiden da "natursti" var populært. 

Grunnvatnet

Veien er god og bred innover, og der vegen går gjennom Barlundbekken er det laget en fin bru, slik at beina slipper med skrekken, og holder seg tørre. 

Barlundbekken

Vi følger nå vegen i motbakker, over berg, og med fint dandert furu og løvskog. Det kommer snikende en høyfjellsfølelse idet vi småspiser høydemeter.

Vi fortsetter i motbakkene til vi ser mannen i fjellet, og forstår at vi nærmer oss.

Siste 200 meter går vi på skogsstiene inn til husmannsplassen og setter oss ned for en kort rast. I området er det rigget til mange benker og bord, men en kald bris fra nord, gjør at vi nøyer oss med trappa. 

Det er et trivelig tun, men vi må tilbake, og følger samme vei, med utsikt over Fjellgardsvatnet, og de andre utsiktene vi har sett på vei opp.

Fjellgardsvatnet / Roalkvam

Bjønnstigen er fin for en korttur, men bor du ikke i området blir det en kjøretur i tillegg. Vindafjord er vakkert så det er uansett verdt det...

Enkel

Tid: 1,5 t t/r

Distanse: 4 km t/r

Høydeforskjell: ca. 150 meter

Terreng: Skogsvei, skogsstiene, merket, kupert

Vårsprett i Fløgstadåsen

Våren har kommet, selv til Sauda, og fra vår basecamp på Gohytta søker vi nå etter tur uten ski. Valget faller på Fløgstadåsen, hvor Godama har sine aner fra. Her har også forfatteren Kjartan Fløgstad vokst opp og har gått på og beskrevet deler av den samme stien vi skal utforske i dag.

Turmålet ligger nært byen og har gode skogsstier, klovstier, kjerreveier og grusveier. Fra oppstart i Saudasjøen passerer vi golfbanen og følger skogsveien inn i marka.

Golfbanen i Suadasjøen

Vi tar opp mot Nestjørnene på god kjerrevei og prøver å følge turbeskrivelsen best mulig. Men ved tjernene velger vi feil vei, og nyter synet av begge to, som belønning. 

Turen fortsetter nemlig nedover i en bratt bakke før vi kommer inn i skog med utsikt over Neset. Det er fortsatt en god krangel mellom vår og vinter i Sauda, så trærne står nakne og morgentrøtte langs hele turen

Neset

Fra neset går vi på fine klovstier mot Fløgstadvika, og spekulerer historisk om hardt arbeid fra tiden før bilen og etter hesten. Mange veier ble bygget som skattebetaling før i tida, og med tanke på at det kanskje bare var et par gårder på hver sin side av skogen, har bøndene betalt hardt i skatt, vil jeg tro.

Ved Fløgstadvika møter vi ekte Fløgstadboere. Det er to eldre damer i sin beste alder. De unnskylder seg med at senga var veldig god i morges. Damene har akkurat lagt ut på gåtur i brattbakken, og er litt flau over at klokka har blitt 14. For oss er dette et spark i baken, som nesten aldri kommer ut før denne tiden....

Ved Fløgstadvika

Fra Fløgstadvika blir stien i kjerrevei-bredde og etter gode tips fra de erfarne pensjonistene, søker vi mot bakkene og høydemeterne mot Fløgstadåsen. Det er et godt underlag å gå på, disse gressdekke kjerreveiene. Damene kalte veien for Tengdalsveien, og følger vi den riktig, kan vi ende opp i Tengdal. 

Men siden vi stadig følger den brede sti, går vi i litt feil retning igjen. Vi ender rett og slett rett oppå selve åsen, og må studere kartet igjen. Mann med iPod og iHund passerer oss og forvirrer oss litt til, men vi tar en avgjørelse og går etter beste evne mot veien i turbeskrivelsen. Det er ikke lett å orientere seg mellom alle skogstjernene...

Kjerreveiene vi optimistisk følger, leder oss til en støl med en løe. På kartet står det her Stutadalen, mens på et skilt borti høgget står det Stimyrdalen, altså dalen med myra som har sti. 

Stutadalen

Her på stølen tar vi oss litt mat og drikke, før vi fortsetter bortover dalen med myr som har sti. Vi dobbeltsjekker kartet, og skjønner at vi er på rett vei igjen. 

Myrstien blir til klovsti igjen når vi går opp en bratt kleiv som er skiltet Stikleiv, altså kleiva med stien på. 

Denne leder oss opp i høyden igjen, og til en husmannsplass fra den tiden da husmenn bodde på en plass og ikke svermet til Amerika. Til sammenligning med andre husmannsplasser vi har sett, virket den nokså fruktbar, og det var tegn til større teiger en man vanligvis ser på slike plasser. 

Byggene var godt bevart og tømmeret var tydelig merket etter flytting. For husmenn og lekfolk dro gjerne på stuene sine dersom de måtte flytte. Da var det viktig å merke tømmeret godt. Disse har nok ikke hatt kunnskapen romertall eller siffer, dog...

Vi fortsetter opp i skogen og går glipp av stidelet til Skarslid, men det gjør ingenting, for vi skal ned mot Saudasjøen igjen, og er på rett vei. Vi runder nå Kvitaberåsen, og kommer snart til Skåra, der stien blir brattere ned mot Amdal.

I Skåret har skogsstjerna blomstret vilt og driver og provoserer frem våren. Skogbunnen er helt hvitkledd, og vi vasser i disse små patriotene hele veien ned til Amdal.

Nederst i Skåret kommer vi til Amdal, hvor det ligger en jordlapp og en løe. Vi følger steingarden til ei grind og en sti som leder oss videre ned Kyrkjeskar.

Amdal

Nede i skareter det en liten steinhelle over bekken, som har gitt navnet til plassen: Steinklåppå

Steinklåppa

Snart er vi på kjerrevei igjen og kan rulle nedover til tjernet slik at ringen blir sluttet. 

Dette var en fornøyelig tur med variert landskap, ut og inn av kulturlandskap til skog og villmark, og tilbake igjen. Ekstra glad er Godama som nå har satt sine føtter i sporene til sin moders hjemland....

Middels

Distanse: 7 km

Høydeforskjell: ca 300 m. (Totalt 400)

Terreng: Skogssti, klovsti, kjerrevei, grusvei, kupert, delvis bratt

Utemiddag i Hjartnesvågen

Våren har kommet til Sørvestlandet. Vi søker mot kysten hvor den har kommet lengst, og leter etter nye turmål i regionen. I dag får vi lyst å farte litt ut av fylket og drar til Bømlo i Sunnhordaland, hvor "Telltur" har tipset oss om en bortgjemt idyll. Fugleinteresserte som vi har blitt, har vi utstyrt oss med app som gjenkjenner fuglesang. Vi er klare for ornitologisk middagstur....

Berge

Oppstart er ved det idylliske tunet Berge, noen kilometer nord for fergeleiet Langevåg. Tunet ligger der med noen få hus, og et massivt berg høyreist over. Herfra går vi på kjerrevei gjennom et lite dalføre mot skogen.

Ved foten av Skogafjellet deler stien seg. Med litt kartstudie finner vi ut at vi kan velge sti langs vannet eller over fjellet. Vi blir enige om begge deler, men tar stien ned mot Bergesvatnet i første omgang. Det er nå vi kommer inn i naturreservatet. Dette området er vernet for å bevare naturlig furuskog og medfølgende vekster som har særpreg. Det betyr at naturen her har vært uberørt i over 20 år, og gir utfordringer på sitt eget vis.

Bergesvatnet

Vi går gjennom krokete skog på like krokete sti og følger så Bergesvatnet østover. Det er enkelte brattheng mot vatnet, så motorikken får øvd seg en del. Marsjtempoet går betraktelig ned, men opplevelsen av villmark går betraktelig opp. Selv elsker jeg furuskog, og her får jeg oppleve villskapen den kan skape. Fuglelyder er derimot fraværende, og vi forundrer over dette, siden det på Karmøy er fullt fuglekor for tiden.

Ved vatnets østende må vi bratte oss opp mot en høyde og kommer over mot Sørpollen og Skåravågbotnen. Vi myser etter padlemuligheter og i botnen her ser det ut til at det egner seg for både landsetting og teltplass. Kanskje en annen gang...

Bømlafjorden

Det er kupert mot målet, og vi fortsetter i samme skogen opp og ned flere ganger før vi får utsikt mot Bømlafjorden og fjellene i Kvinnherad.

Etter fortsatt kupert terreng når vi endelig Hjartnesvågen hvor vi skal tilbringe utemiddag. I dag har vi med oss fajitas, som vi varmer opp og nyter, mens sauene nærmer seg gradvis og viser frem lammene sine. I det hele blir det en idyllisk utemiddag her ved det fraflyttede småbruket. 

Hjartnesvågen

Det er truende solnedgang når vi går returen. Ved Skogafjellet velger vi nå å gå over fjellet. Terrenget her er påfallende likt, med uberørt furuskog og noen myrhol innimellom. Men ved Dugnadssåta får vi utsikt mot seilemerket Siggjo. Det ligger høyreist over skoglandskapet, som jeg velger å kalle Lothlorien, skogalvenes rike (ref. "Ringenes Herre").

Det var lurt å gå over fjellet på vei tilbake. Her går vi gjennom ettermiddagssol tilbake til Berge, og nyter de siste solstrålen av en vidunderlig dag ute.

Middels

Tid: ca. 3 -4 timer t/r 

Distanse: 8km t/r

Terreng: Kupert, skogssti, våte partier