Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 18. april 2021

Utemiddag i Hjartnesvågen


Våren har kommet til Sørvestlandet. Vi søker mot kysten hvor den har kommet lengst, og leter etter nye turmål i regionen. I dag får vi lyst å farte litt ut av fylket og drar til Bømlo i Sunnhordaland, hvor "Telltur" har tipset oss om en bortgjemt idyll. Fugleinteresserte som vi har blitt, har vi utstyrt oss med app som gjenkjenner fuglesang. Vi er klare for ornitologisk middagstur....

Berge


Oppstart er ved det idylliske tunet Berge, noen kilometer nord for fergeleiet Langevåg. Tunet ligger der med noen få hus, og et massivt berg høyreist over. Herfra går vi på kjerrevei gjennom et lite dalføre mot skogen.



Ved foten av Skogafjellet deler stien seg. Med litt kartstudie finner vi ut at vi kan velge sti langs vannet eller over fjellet. Vi blir enige om begge deler, men tar stien ned mot Bergesvatnet i første omgang. Det er nå vi kommer inn i naturreservatet. Dette området er vernet for å bevare naturlig furuskog og medfølgende vekster som har særpreg. Det betyr at naturen her har vært uberørt i over 20 år, og gir utfordringer på sitt eget vis.


Bergesvatnet

Vi går gjennom krokete skog på like krokete sti og følger så Bergesvatnet østover. Det er enkelte brattheng mot vatnet, så motorikken får øvd seg en del. Marsjtempoet går betraktelig ned, men opplevelsen av villmark går betraktelig opp. Selv elsker jeg furuskog, og her får jeg oppleve villskapen den kan skape. Fuglelyder er derimot fraværende, og vi forundrer over dette, siden det på Karmøy er fullt fuglekor for tiden.


Ved vatnets østende må vi bratte oss opp mot en høyde og kommer over mot Sørpollen og Skåravågbotnen. Vi myser etter padlemuligheter og i botnen her ser det ut til at det egner seg for både landsetting og teltplass. Kanskje en annen gang...

Bømlafjorden

Det er kupert mot målet, og vi fortsetter i samme skogen opp og ned flere ganger før vi får utsikt mot Bømlafjorden og fjellene i Kvinnherad.



Etter fortsatt kupert terreng når vi endelig Hjartnesvågen hvor vi skal tilbringe utemiddag. I dag har vi med oss fajitas, som vi varmer opp og nyter, mens sauene nærmer seg gradvis og viser frem lammene sine. I det hele blir det en idyllisk utemiddag her ved det fraflyttede småbruket. 

Hjartnesvågen




Det er truende solnedgang når vi går returen. Ved Skogafjellet velger vi nå å gå over fjellet. Terrenget her er påfallende likt, med uberørt furuskog og noen myrhol innimellom. Men ved Dugnadssåta får vi utsikt mot seilemerket Siggjo. Det ligger høyreist over skoglandskapet, som jeg velger å kalle Lothlorien, skogalvenes rike (ref. "Ringenes Herre").


Det var lurt å gå over fjellet på vei tilbake. Her går vi gjennom ettermiddagssol tilbake til Berge, og nyter de siste solstrålen av en vidunderlig dag ute.


Middels
Tid: ca. 3 -4 timer t/r 
Distanse: 8km t/r
Terreng: Kupert, skogssti, våte partier

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar