Tømmerhammar

Et mindre kjent turmål på Haugalandet er Tømmerhammar (95 moh), som ligger nord for byen. Det er kanskje fordi ikke går sti helt opp...

Sommertida er innsatt, og dermed blir kveldsturene lysere, og det er jo bra når det ikke fins sti...
Etter å ha lest en bok om en tur dit, tok vi en tur dit en kveld. Toppturen opp dit er nok mest vanlig å ta fra Førland, men det så litt kort og kjedelig ut, så vi valgte den lange og kuperte veien.

Vi startet i full forvirring fra motorsenteret på Årebrot, og villedet oss inn på stien. Litt leting ble det, da det enkle så for enkelt ut, - men plutselig var vi inne på stien. For nysgjerrige kan jeg informere om: Start ved kjerreveien ved flomlyset, og JA! - ta trail-løypa til høyre, inn i skogen. For der havnet vi, og vitenskapen vil bevise at dette var riktig.



Midt i skogen fortsatte stien på turlig vis, og etter noen hundre meter kom vi opp på et berg, med utsikt rett til målet Tømmerhammaren. Den stikker seg tydelig og fint opp i terrenget mot havet, og er synlig store deler av turen.

Tømmerhammar på kveldstid

Det er ikke noen godt opptråkket sti til toppen herfra, men det ligger "tråkk" hulter til bulter, som vi fant og mistet, - men med sikt mot toppen ordnet det seg, over små berg, små søkk, små myrer, men i lett  terreng...

Når vi var oppe på toppen, var vi ikke oppe på toppen, men så den rett der borte. Skumringen tullet litt med synet så avstanden så lengre ut enn vi trodde. Likevel valgte vi å fortsette de 5 minuttene som gjenstod, og snart var vi på toppen, på ordentlig.

Her oppe var det fantastisk utsikt, like til Bømlo, med Siggjo stikkende svakt i skydekket der nord, og vi så hele Slettå, og like ned til Torvastad på Karmøy, mens Haugesund blendet oss mer og mer med sine lys.

Slettå

Vi konkluderte med at "Nei, nu ble det mørkt!" og fortsatte med "Æ glede meg til kaffen i bilen!" før vi trasket forvirret ned i det underhengende mørket som gradvis la seg som et flossteppe over himmelretningen.

Turen opp var på 2 km, og ikke så langt fra det, hjem igjen heller... Bare ikke gå feil, for da havner du på søppelfyllingen. Og der er det søppel (!)

Tømmerhammarodden

Det er lenge siden jeg var på Tømmerhammar, og begge gangene var det mørkt. Så når både minnet og dagslyset svinner hen, er det ikke lett å huske turen. Men i kveld (atter en gang kveld) skulle Goturlaget bestige Tømmerhammar, denne lille fjellkanuasen 95 moh.

Vi bruker i kveld suksessruta fra Førland. Her er det greit å følge oppskriften for parkering, for bøndene har vel fått nok av idiotisk parkering rett foran låven...

Og da kan man bare gå med god samvittighet forbi gårdstunet og følge skiltinga til foten av fjellknausen . Vi går med god samvittighet, men litt tidsklemme, for jeg har sett utsikten i mørke før, så det lå ikke øverst på huskelista. 

Ved foten av fjellknausen er det et lite jorde. Der må man bare sikte seg ned til laveste punkt mot havet, så dukker det opp et hull i steingarden, og resten av stien er selvfølgelig. 

Vi tar selvsagt litt selfie på toppen, men fortsetter ned til varden Tømmerhammarsodden, og tenker på å gå ned til Tømmerhammarsoddevika, men synes Tømmerhammaroddevikhavet ser for stort ut, og vender hjem etter solnedgangen.

Utsikt sør mot Årabrot

Enkel

Tid: 1 t t/r

Distanse: 3 km t/r

Høydeforskjell: 70 m

Terreng: Traktorvei, skogsstiene, berg, bratte partier

Ut.no

Havgløtt

FTF

Før mitt "geocache" - engasjement var goturlaget på kveldstur til Tømmerhammar. Derfra kunne vi se ned til Havgløtt, en odde ytterst i Førlandsvågen, med....havgløtt. I dag fikk Fredrik melding om at en cache var lagt ut her, så vi satset på å bli de første til å finne boksen. Dermed dro vi på kveldstur i traktene igjen. 

Fra sist gang husket vi at det var kupert, med våte myrer i dalførene. Vi har ennå ikke sett området på dagtid, så derfor syntes vi ikke det var noe vits i dag heller... Siden forrige gang har vi lært at hodelykt kan være nyttig, så vi var godt utstyrt, spesielt Fredrik. En annen forskjell fa forrige tur i traktene, er at det i kveld var frost i bakken, og dermed ikke spesielt vått. 

Vi gikk fra bommen til hyttefeltet, og nokså snart ned på beitemark, gjennom en grind, og fulgte så cache-eiers beskrivelse av veien ut mot odden. Det gikk veldig lett i dag, og kursen var god helt ut. Etter mindre enn halvtimen var vi på Havgløtt og gløttet havet fra gløtten. Det ble litt leting etter boksen, men bare 3 meter fra mine koordinaten lå den pent gjemt under en brake. Og jeg var den første, og måtte ta et skrytebilde....

Vi tok oss tid, hele 3 minutter på å nyte havutsikten, før vi vendte tilbake til bilen i samme tempo. Noen stolte på GPS, mens andre på stedssans. Det skulle vise seg å være like galt begge deler, eller like rett. En nokså fin linje fikk vi i alle fall på vei tilbake. 

Etter en kort tur, bestemte vi oss for en cache-jakt i nærområdet. Det ble en helt annen historie...

Tid: 1 t t/r
Distanse: ca.3 km t/r

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: Grusvei, myr, dyretråkk, bratt mot toppen

Cacher i området: 2 + omegn


<<< Trykk på kartet for å zoome

Kjerringtuva

I kveld tok goturlaget en kombinert sykkel / gangetur / bakketrening, da vi besteg Kjerringtuva (84 moh) på Karmøy. Utgangspunktet var to geocacher ved Rossavatn, men da Fredrik hadde oppdaget at toppen ikke var langt unna, linket han straks til vår planlagte tur til Jotunheimen, og foreslo en skikkelig bakketrening.

Vi startet fra hvert vårt hjem i Kopervik, på sykkel, og møttes ved Gamle Sundveien, som i dag bare er i bruk av bønder, rånere og syklister. Vi syklet hele denne veien til Skår, hvor vi syklet traktorveien inn til Speiderplassen, og plukket opp den første cachen.

Nå fulgte vi stiene til Gapahuken på andre siden av vatnet, dvs det gikk ikke så bra, siden jeg ikke forstod verken retning eller hukommelsen, men fulgte mening og ytring som jeg stod for. Dermed forvillet jeg meg en stund inn i nedblåst skog og bekkefar og bekkemor, til vi endelig bestemte oss for faktisk å følge stien.

Flom i Rossavatn

I Gudbrandsdalen klager de over flom og høy vannførng, men ingen sier noe om Rossavatnet. For her lå flere deler av stien under vatn, slik at vi faktisk måtte vasse (!) I morgen kontakter vi Kleppa siden hun er Rogalending!

Likevel, gjennom dramatiske øyeblikk ved Rossavatnet, kom vi frem til Gapahuken, der jeg lot Fredrik finne cachen først.... I området fant vi også blåbær. Her er beviset, men i frykt for å avsløre hvor vi fant det, tok jeg bare et nærbilde...

Turen var blåbær

Etter dette var motivasjonen på topp for bakketrening. Jeg slo til igjen med hukommelse og valgte feil sti igjen, men snudde brått i frykt for mer sarkasme. Så i det øyeblikket var vi på rett vei igjen. Vi gikk tilbake til nordenden av Rossavatnet, og fulgte skiltingen opp til Kjerringtuva. Her foreslo jeg at vi istedet skulle følge bekken, men Fredrik hadde fått nok, og vi fulgte likevel stien.

Plutselig åpnet landskapet seg, og en relativt vid dal lå foran oss. Det var tid for vassing i våt mark, preget av regnfallet de siste dagene. Men heldigvis var det staket for vinterløypa (!?) her, så vi fulgte pinnene like opp bakkene i en prevantiv spiral opp mot toppen.

Öppna landskap

Her oppe var det fantastisk utsikt, med unntak av bossplassen rett der nede. Vi så Utsira mer tydelig enn noengang, Rambaskår til venstre for flyplassen, skimtet Tømmerhammar i det fjerne i nord, Haugesundstoppene, Såt, Låt, Måk, Kakk, Pukkk Lukk og Ratt (tror de heter det) dessuten Rambaskår, - som fortsatt frister, Boknafjell som er besteget og Sålefjellene i sør. 84 høydemeter, gjør jobben sin på Karmøy. I den forbindelse vil Fredrik snart publisere "Topper over 84 m på Karmøy"

Kjerringtuva, med utsikt mot Rossavatnet

Nå gikk vi rett og slett hjem, og hjem kom vi...