Kjerringtuva

I kveld tok goturlaget en kombinert sykkel / gangetur / bakketrening, da vi besteg Kjerringtuva (84 moh) på Karmøy. Utgangspunktet var to geocacher ved Rossavatn, men da Fredrik hadde oppdaget at toppen ikke var langt unna, linket han straks til vår planlagte tur til Jotunheimen, og foreslo en skikkelig bakketrening.

Vi startet fra hvert vårt hjem i Kopervik, på sykkel, og møttes ved Gamle Sundveien, som i dag bare er i bruk av bønder, rånere og syklister. Vi syklet hele denne veien til Skår, hvor vi syklet traktorveien inn til Speiderplassen, og plukket opp den første cachen.

Nå fulgte vi stiene til Gapahuken på andre siden av vatnet, dvs det gikk ikke så bra, siden jeg ikke forstod verken retning eller hukommelsen, men fulgte mening og ytring som jeg stod for. Dermed forvillet jeg meg en stund inn i nedblåst skog og bekkefar og bekkemor, til vi endelig bestemte oss for faktisk å følge stien.

Flom i Rossavatn

I Gudbrandsdalen klager de over flom og høy vannførng, men ingen sier noe om Rossavatnet. For her lå flere deler av stien under vatn, slik at vi faktisk måtte vasse (!) I morgen kontakter vi Kleppa siden hun er Rogalending!

Likevel, gjennom dramatiske øyeblikk ved Rossavatnet, kom vi frem til Gapahuken, der jeg lot Fredrik finne cachen først.... I området fant vi også blåbær. Her er beviset, men i frykt for å avsløre hvor vi fant det, tok jeg bare et nærbilde...

Turen var blåbær

Etter dette var motivasjonen på topp for bakketrening. Jeg slo til igjen med hukommelse og valgte feil sti igjen, men snudde brått i frykt for mer sarkasme. Så i det øyeblikket var vi på rett vei igjen. Vi gikk tilbake til nordenden av Rossavatnet, og fulgte skiltingen opp til Kjerringtuva. Her foreslo jeg at vi istedet skulle følge bekken, men Fredrik hadde fått nok, og vi fulgte likevel stien.

Plutselig åpnet landskapet seg, og en relativt vid dal lå foran oss. Det var tid for vassing i våt mark, preget av regnfallet de siste dagene. Men heldigvis var det staket for vinterløypa (!?) her, så vi fulgte pinnene like opp bakkene i en prevantiv spiral opp mot toppen.

Öppna landskap

Her oppe var det fantastisk utsikt, med unntak av bossplassen rett der nede. Vi så Utsira mer tydelig enn noengang, Rambaskår til venstre for flyplassen, skimtet Tømmerhammar i det fjerne i nord, Haugesundstoppene, Såt, Låt, Måk, Kakk, Pukkk Lukk og Ratt (tror de heter det) dessuten Rambaskår, - som fortsatt frister, Boknafjell som er besteget og Sålefjellene i sør. 84 høydemeter, gjør jobben sin på Karmøy. I den forbindelse vil Fredrik snart publisere "Topper over 84 m på Karmøy"

Kjerringtuva, med utsikt mot Rossavatnet

Nå gikk vi rett og slett hjem, og hjem kom vi...