Aurlandsdalen

Mens vi var i Aurland holdt været seg pent og stabilt, så vi bestemte oss for å bli en dag til, for å gå Aurlandsdalen, på en kløversti fra Vassbygdi til Østerbø, med en stigning på 800 høydemeter. Dette stykket er 16 km langt. I sin helhet er dalen 40 km lang, og strekker seg inn til Hardangervidda. Jan Terje hadde gått denne dalen flere ganger tidligere, og kunne skryte hemningsløst a naturen her. Så jeg hadde høye forventninger til turen. JT´s tante anbefalte oss å gå opp dalen istedet for ned, siden noen bratte hyller i dalen kunne være skumle når man gikk nedover.

Oppstart fra Vassbygdi. Hele Aurlandsdalen foran oss

Den første halvannen timen gik i slak oppoverbakke, med elven som bruste rett ved stien. Noen bratte partier var det, men på god og tørr sti. Vår første korte stopp var ved Almen. 200 m før vi kom hit, så vi et "ferskt" ras. JT kunne fortelle at det hadde gått ras her året før. Derfor var stenene lyse. Jeg ble bergtatt av de store bergmassene som lå nederst i dalen. Enkelte kampesteiner så ut til å være opp til 20  kubikk...
Oppe med Almen, lå denne lille sætra, beskyttet under kampestener, med sauer som beitet fredelig rundt.

Almen

Foran oss lå nå en kløft med loddrette fjellvegger rundt, og en buldrende foss nederst i kløfta. I tidligere tider var dette partiet en stor utfordring å passere, med sitger i fjellveggen, men i 1870 ble det sprengt ut en berghylle her: "Sinjarheimsgalden" Denne hyllen var en luftig opplevelse å gå, med fossen som ble mindre og mindre under bena våre.

Sinjarheimsgalden

Vel oppe fra den stupbratte fjellhylla, kom vi til den majestetiske garden "Sinjarheim". Den rauvet høyt opp i bakken. Denne garden var i drift frem til 1922, og ble brukt som sæter til 1964. Nå er det frivillige lag som bruker den til museum, turisme, og som beite til sau. Garden fremstår som en mini-landsby med flere driftshus og fjøs, klemt økonomis sammen, for å spare jordlappene opp på dette lille platået.

Sinjarheim

Nå hadde vi lagt bak oss de største stigningene, og tok en velfortjent pause, med tantas innbakte ost - og skinkehorn. Men vi hadde en mil igjen frem til målet, og vandret videre.

Vi kom snart til den bratte passasjen "Skori", der vi med tydelighet kunne se arbeidet som ar lagt i denne kløverstien, der veiene var tilrettelagt for kløvet hest.

Skori

Etter enda en bratt stigning, kom vi opp til Vetlahelvete, en stor jettegryte, med uant dybde, liggende der dalen bredt seg ut, for en lten stund. For å komme hit, måtte vi ta en liten avsikker. Synet var spektakulært, og JT kunne fortelle at det i mørkere tider ble brukt til å senke ned forbrytere som ikke tilstod.

Vetlehelvete

Fra Vetlehelvete er det et stidele, der man kan velge den historiske Bjønnstigen over fjellåsen. Bratt opp i  henget er det funnet fram en sti, som skal være spektakulær for de høydeskremte. Idag syntes vi stigningen holdt, så vi valgte den nyere stien gjennom dalbunnen. Det var ingen skuffelse. Ikke langt stidelsen ligger vakre Berekvam, frodig og voldsomt, med fossefall i full kraft, selv på sensommeren, og en bro overhengende, slik at fremferdselen blir fremragende.

Berekvam

Stienn videre går gjennom det frodige dalføret forbi Vetlevatnet og gjennom det trange passet Holmen, før dalen utvider seg, lyset blir mer fremtrende og man kommer opp til vakre Nesbø.

Nesbø

Fra Nesbø må man igjen gå en hulle; "Nesbøgalden" før man har en km igjen til Østerbø. Vi gikk over elva ved Vikjaneset, hvor JT´s onkel kom og hentet oss til middag. En fantastisk fin dal jeg kan anbefale. Turen tok 7 timer i rolig tempo.