Vending / Kiellandbu

16.-18. Oktober

Denne helgen var jeg sammen med to andre nordlendinger på en fjelltur i nærheten av Voss. Vi meldte oss alle inn i Turistforeningen, og la ut på tur fredag kveld.

Utgangspunktet var Osen, ved Hamlagrøvatnet i Vaksdal kommune, hvor vi kom sent igang, så mørket hadde allerede innhentet oss. Dermed var det bare å ta hodelyktene på oss og håpe på å finne T-ene langs stien. Det gjorde vi ikke de to første timene. Men takket være min iPhone sitt gode kart med GPS, og papirkartet, fant vi i tide ut at vi gikk feil. På tredje forsøk, etter 2 timer, fant vi endelig T-ene igjen. Turen opp til hytten tok til sammen 4,5 t. mot 2 t. normalt. Så vel fremme ved DNT-hytten Vending (880 m.o.h) var klokken blitt 00.30, og det var bare å fyre i peisen og finnbiffen.

Vending

Neste dag ble morgenen lang, og vi sent igang. Med en 8 t. tur foran oss fattet vi godt mot og nøt det herlige klare høstværet, uten et eneste vindpust bak øret. Vi gikk over Molthaugen, og  passerte mange vakre tjern og bekker, til vi endelig kom til Blåkollvatnet hvor vi startet oppstigningen mot Løkjedalstjernene.

Blåkoll

Men mørket hentet oss inn igjen, og T-ene igjen ble gode veivisere. Det var allerede mørkt da vi kom til Løkjedalen.

Plutselig havnet vi rett foran en stupbratt kløft, som var sterkt undervurdert i kartstudiene tidligere på dagen. Men ned gikk vi og hørte strykene komme nærmere og nærmere, før vi endelig nådde avgrunnen, og kunne stige igjen. Uten sikt og med slitne ben, mistet vi nesten motet før vi endelig stod der med hytten 20m lenger fremme. Vi var kommet til Kiellandbu (913 m.o.h.) på en knaus, men hadde ingen utsikt, før den neste dag åpenbarte seg med en fjordbotn rett der nede, 900 meter under oss. Og slitet var verdt det!

Kiellandbu

Løkjedalsnuten

Siste dag lekte vi tøffe gutter på kanten av stupet på løkjedalsnuten , før en lettere tur ventet ned Hardingskaret til Hodnaberg, der vi hadde planlagt å gå rundt vannet, helt til vi skjønte at det ble en lang tur på asfalt.

Heldigvis møtte vi entusiastiske hytteboere som ga oss skyss de 12 km som var igjen til bilen, og vi var enig om at det hadde vært en fin tur.