Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 7. november 2010

TurOrientering i Stokkamarka

Turorientereren Fredrik hadde planlagt 6 poster i Karmøymarka, og dro meg med på en liten dagstur i "heiane". Turen startet ved Stokka på Karmøys østkant. Vi bekymret oss over om postene var tatt vekk så sent på høsten, men fant den første, til slutt.

På vei mot 2. post havnet vi på en bred gruset sti, og fant fort ut at dette var Gruveveien.
For midt oppe i heia her hadde en gang en lokal forretningsmann kommet over et felt med kobbermalm. Gruvene her oppe åpnet i 1890, og var i drift i kun 24 år før de ble lagt ned.

I løpet av de siste 10 årene siden sist jeg gikk her, har gruveveien blitt godt opparbeidet igjen. Nå var den gruset godt, med plass til både familie i bredden, barnevogn, rullestol og hva det enn måtte være. I mitt hode tenkte jeg instinktivt på terrengsykling og skitur om vinteren. For her snødde det ifjor!

Gruveveien
Denne stien var skikkelig godt opparbeidet, og man hadde et godt blikk på Søndre Sålefjell hele tida. Anbefales for familietur med småttinger. Sålefjellet virket nesten høyt fra denne vinkelen...

Men postene lå i myr og kratt, så vi holdt oss sjelden på stien. November er vått i marka, og det som på kartet vrket overkommelig, kunne blitt en dyp fornøyelse. Men natta hadde gitt oss frost i gave, som gjorde myrene noe mer "hengende" enn forestilt. Etter en liten stund kom også frosten inn i regnskyene, og vi fikk litt hagl en liten time mens vi rundet Søndre Sålefjell, og gikk mot post 5.

Snøvær ved Søndre Sålefjell
Posten var lagt til det overraskende pene vannet uten navn på turkartet. Sola hjalp til med fargene, trivselen, og lunsjen vi tok oss tid til.

Det vakre vannet uten navn
Etter 3 skiver megg kokt egg, en gulrot, 2 fiskekaker og 4 kopper kaffe, gikk vi inn i Åkramarka, og innhentet den siste posten, 29 poeng til Fredrik, og enda en kopp kaffe, som forskuddspremie. Til slutt gikk turen strake veien hjem. Begge var fornøyd med at det også idag var sol.

Inspirert av årstiden, lagde jeg denne filmen:

  video

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar