På vei mot 2. post havnet vi på en bred gruset sti, og fant fort ut at dette var Gruveveien.
For midt oppe i heia her hadde en gang en lokal forretningsmann kommet over et felt med kobbermalm. Gruvene her oppe åpnet i 1890, og var i drift i kun 24 år før de ble lagt ned.
I løpet av de siste 10 årene siden sist jeg gikk her, har gruveveien blitt godt opparbeidet igjen. Nå var den gruset godt, med plass til både familie i bredden, barnevogn, rullestol og hva det enn måtte være. I mitt hode tenkte jeg instinktivt på terrengsykling og skitur om vinteren. For her snødde det ifjor!
Gruveveien |
Men postene lå i myr og kratt, så vi holdt oss sjelden på stien. November er vått i marka, og det som på kartet vrket overkommelig, kunne blitt en dyp fornøyelse. Men natta hadde gitt oss frost i gave, som gjorde myrene noe mer "hengende" enn forestilt. Etter en liten stund kom også frosten inn i regnskyene, og vi fikk litt hagl en liten time mens vi rundet Søndre Sålefjell, og gikk mot post 5.
Snøvær ved Søndre Sålefjell |
Det vakre vannet uten navn |
Inspirert av årstiden, lagde jeg denne filmen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar