Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 23. juli 2008

Storekomsa

Mot Storekomsa
Det ble to familier, og en bestefar som dro til fjells denne kalde sommerdagen i Alta. Og der trenger vi ikke gå langt for å kjenne på villmarken. Komsafjellet er et yndet friluftsområdet på Midtbakken i Alta, og ligger ca 7 stenkast fra mitt barndomshjem.


For å komme til toppen av Storekomsa, kan man gå mange ruter, men vi gikk den ene. Forbi Komsa skole, opp den fine akebakken, og over Lillekomsa, gjenom myr, før stien fører oss rett opp til denne lille toppen på 213 moh.


Nesten oppe
Storekomsa har en beskjeden høyde, men man ser langt inn i denne slette dalen, og den store lakse-elva som renner gjennom den. Og man ser langt ut i den brede fjorden, hvor øyene utenfor skjermer mot Norskehavet, og innover i fjordarmene som strekker seg i alle retninger.

Alta-dalen
Fjordarmene i Altafjorden
Her er det utsikt over fjord, fjell, dal, og by, og det er absolutt verdt en familietur, når bena er kort, tiden knapp, og sulten deretter.

Lagt inn av kl.
Etiketter: , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)