Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 28. juli 2008

Lathari

Costa del Lathari
Lathari, eller Costa del Lathari, som noen ønsker å kalle det, - er Altas egen sandstrand. I nærområdet er det også et yrende fugleliv, med vadere av alle slag.


Denne stranda holder mellom 16-20 grader i vannet opptil flere dager i året, og det er her Altas befolkning befuínner seg, når det meldes fint vær der oppe.

Under oppholdet på hjemplassen i juli 2008, var dette den tredje utflukten i friluft. Denne gangen dro min vordende svigersøster, hennes mann og mor, og min egen mor og far og søster til sandstranden innerst i Altafjorden. Målet var grilling.


Friluftsområdet er tilrettelagt barn, med leestativer på kaldere dager, som denne. Men så er det stranda som lokker mest, når sommeren viser seg. Og det gjør den faktisk av og til...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar