Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 8. desember 2011

Historisk cachetur på Tuastad

Det er både mørkt og dårlig vær for tiden. Da er det rekognisering som gjelder. I dag var det meldt liten storm og mye nedbør, så da fikk vi lyst å gå tur. Vi startet ved Snik på fastlands-Karmøy, og gikk langs den gamle Tuastadvegen som går mellom Førresfjorden og Karmsundet. Denne brukes nå bare som turveg, men var i gamle dager en viktig forbindelse mellom fastlandet og øya. Langs vegen er det en del cacher, og noen tok vi på vår forrige ferd i området. Nå var målet å beskue resten av området, selv om vi ikke "regnet" med å se stort i mørketid og uvær.
Overraskende nok var det månelyst og bare omliggende skyer i starten. Vi gikk derfor uten hodelykt fra vest til øst, og deretter sør til Sirnes, der det er en nedlagt gård liggende inne i skogen. På dårlige koordinater, men med god hodelykt, fant Fredrik cachen.

Vi gikk nå tilbake til veien i tett skog, og skimtet et vatn liggende på venstre side, før vi fortsatte østover.

Etter beskrivelsene å dømme skulle det være et område med rester fra en jernaldergård inne i skogen, midtveis, men utålmodigheten satte seg i oss, så vi brøytet oss over innmark, over strømgjerder og piggtrå, over myr og gjennom tett granskog, mens vi navigerte etter koordinatet for den neste cachen. Og etter 500 meter med brøyteteknikk stod vi der, midt i forhistorien. Der hadde kommunen satt opp et inforskilt over severdigheten, som vi leste før vi lette etter skatten ved busk. Det var felt noen trær i området, så litt romstering ble det før Fredrik fant denne cachen også, denne gangen med god hodelykt, som sist.

Det er svært vått i marka og frosten har ennå ikke satt seg i bakken. Dermed ble det en gjørmete tur tilbake til Tuastadvegen, og til Tuastadvatnet der de to neste cachene skulle befinne seg. Vatnet ligger ikke langt fra veien, så noen lang skogstur ble det ikke ned dit. Her var det antydninger til sti. Fredrik brukte denne gangen god hodelykt for å finne de to cachene som ligger langs vannkanten, og ledet 4-0.

Nå satte vi kurs mot bilen igjen, og Fredrik fant frem god hodelykt, for å finne den siste cachen for denne gang. Det ble ingen funn på meg, men jeg er stolt over å være påheng til mannen med god hodelykt, spesielt siden jeg fikk brukt 4-hjulstrekkeren med grøftelysene på vei hit.


Tid Tuastadvegen: ca.1 t. tur/retur
Distanse: ca.4 km
Vanskelighetsgrad: Svært lett
Terreng: gruset sti, småkupert
Cacher i området: 8


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar