Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 15. desember 2011

Grønn lunge i Haugesund

Storasundfjellet (144 moh) i Haugesund, må vel være det nærmeste man kommer begrepet "grønn lunge" i Haugesund, da det er en liten mark, og et bratt fjell som ligger der mellom bydelene Rossabø og Skåredalen. Urørt mark for goturlagets del, og med slitne lærerhoder og trøtte kvelder, var det godt med en kort luftetur i kveld. Vi gikk fra Brakahaug skole, som ligger rett ved de store kjøpesenterene på Raglamyr. Her fikk jeg nok en gang briefe med min nykjøpte 4-hjulstrekker, for veien til skolen er både grusete og humpete, med enorme vannpytter, om man får lov til å overdrive.

Fra skolen går det lysbelagt sti mot Rossabø, og inni her en plass er det bare å ta av mot venstre og følge stien til topps. Det gjorde vi ikke. Derimot tok vi flere ganger, alt for tidlig til høyre og venstre og havnet i så tett skog at vi måtte snu, så bratte fjellvegger at vi måtte klatre ned igjen, og så gjørmete gjørme at vi ikke trengte å gjøre noe videre med det...

Det beste var å holde seg til stien. Og det gjorde vi helt til vi kom til topps, og fant rester av en varde vi mente måtte være 144 moh, før vi fortsatte litt nordover for å finne en cache på nordenden av fjellet.

Her var det nydelig utsikt over hele Haugesund, fra Gard til Rossabø, og Storasundet å tydelig rett utenfor, og koblingen med navnet på fjellet var komplett.

Her begynte letingen etter en cache, og Fredrik imponerte stort med sin gode hodelykt, som sist. Jeg derimot så såvidt bakken med min billiglykt, og plutselig skled jeg, og falt ned en skrent, skrapte opp leggen og sa "au", treffende nok. I det jeg haltet med oppover igjen så jeg en skyttergrav, og begynte å leke med skyggegevær (AG3) mens Fredrik fortsatt tok oppgaven seriøst, og fant cachen rett oppi der. Hintet sa "rosa bjørk" (!?) men her var alt i svart hvitt i kveld.

Oppe ved utsiktspunktet er det en bratt fjellvegg, og man ser rett ned på hustakene 100 meter lenger nede. På nedsiden av fjellveggen fant jeg en narkoman..., i alle fall hadde det passet her.... så vi dro hjem igjen samme vei uten omvei.

Nede ved skolen, gjorde vi kveldens brøyteforsøk nr.3 og prøvde å krysse myra. Da fikk vi også vasket skoene for gjørme, for myra var; - ikke uventet, veldig våt. Ved skolen måtte vi klatre over et gjerde. jeg hoppet over, mens Fredrik klatret litt klønete, noe jeg bare nevner fordi jeg falt tidligere....


Tid: ca.1 t. tur/retur
Distanse: ca.4 km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: gruset sti, skogssti, bratte partier
Cacher i området: 1 langs stien



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar