Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 29. august 2013

Skoletur til Røyningsbu

Etter suksessen i fjor til Sålefjell, bestemte skolen vår impulsivt for å ta en ny tur på Karmøy, mens godværet holdt seg. Denne gangen nært Skudeneshavn, og fjellagets juvel; Røyningsbu. Denne hytta er også et kjært mål for goturlaget. I dag tok skolen goturen til hytta, og brukte en skoledag på det. 4.-7.klasse gikk hele trasèen til

Oppstart var ved Skudehallen for 4.-7.klasse, mens 1.-3.klasse startet fra Mjåvatn. For voksne er disse turene på henholdsvis 1 og 1/2 time. En passelig tur for alle mann.

Nye stier fra New Zealand hut
Goturen fulgte de store elevene langs stiene fra New Zealand-hytta. Turstiene fra hytta var oppgradert. Mens man før gikk opp på berget ved hytta, var det nå laget en ny trasè rett ved inngangsporten til området. Turen videre går fint opp gjennom skogen, og med god stigning på gode stier. På veien opp bakken passerte vi ormeholet "Jakobs brønn" og en nydelig allè. Det var ingen huggormer å se i dag, så vi fikk en trygg passasje.

Gode stier
Jeg har gjentatte ganger skrytt over Skudenes Fjellag, og gjør det jammen meg denne gangen også. Skudenes fjellag bygger og bygger. Hadde de vært i regjering, hadde det vært 4-feltsveier over hele Norge. Opp i myrene er det hundrevis av meter med plankebroer, og jeg tuller ikke når jeg sier at det sikkert er 30 nye meter med broer, for hver gang jeg er i Skudemarka. Men det trenges også. Oppe i marka er det mange myrområder, og det er svært vått når det først regner. Det gjør det ikke i år, bare så det er sagt...

Jeg sysselsatte elevene til å telle plankemeter mens vi gikk over de fine myrområdene. Snart var vi på lyngsletta over Drangsdalen. Stigninga var unnagjort. Det var tid for en drikkepause.

Pause
Gleden var like stor da vi satte i gang igjen, gjennom Skardet, forbi Rotatjødna og til siste stidele ved Røyningsvatnet. Da var det bare å sende elevene inn til Røyningsbu, som nå lå i sikte.

Etter 2 timer "pause", dvs lek ved vatnet og andre steder, satte vi fart i bena igjen. "Vårspretten" skulle rundes og vi satte kurs, først på kjerrevei mot Hillesland, så tok vi av over åsen på østsida av Røyningsvatnet. Herfra går stien gjennom stadig voksende skog, kupert mellom berg og myr, til vi nådde demningen ved Ilsvatnet. Der tok vi igjen en kort pause, med barn som jublet over byggverket.


Vi gikk nå raskt mot Litlavatnet, med den fineste demningen på Karmøy: En kort pause ble det også her, før vi vendte enda lenger sørover, gjennom de idylliske skogene ved Bergemyr.

Her fikk vi et problem med nye stier som var lagt med plankebroer. Jeg måtte ta en liten speidertur i området, før jeg fant Vårspretten igjen, og vi kunne labbe over Skardhaugen og til Allmannamyr. I god tid kom vi frem til Skudehallen igjen, hvor bussene ventet, og en fornøyd gjeng, delvis med gnagsår, vendte hjem...

Anbefales for alle barneskoler, uansett resultat på nasjonale prøver...

Trykk på kartet for zoom
Tid: ca. 2 timer rundtur
Distanse: 9 km
Terreng: Gode skogsstier, småkupert
Vanskelighetsgrad: Middels

Les mer om "Vårspretten"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar