Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 21. september 2013

Rio Higueròn

Frigiliana
Denne helga befant jeg og mine kollegaer oss i Nerja, en by i Malaga, Andalusia, Spania, Europa, Jorda. Vi tok oss en tur opp til Frigiliana, en fjellandsby som offisielt er Spanias vakreste. Det viste den seg også å være...

Veien tilbake til Nerja skulle vi ta til fots via elva Higueròn, som visstnok skulle være en vakker og vill naturopplevelse. Rett fra sentrum, var det skiltet ned til en trang dal. <misvisende stod det 14,6 km. Egentlig er turen bare halvparten så lang. Vi gikk ned i en trang dal, og kunne ikke se noe annet enn et tørrlagt elveleie. Temperaturen lå rett under 30 grader, og med lite fare for regn, la vi ut på tur gjennom elveleiet og nedover.

Valle del Rio Higureòn
Avocado
Lærere i flokk
På forhånd hadde jeg forventet gode grusete stier, sterkt kultivert av den vestlige kultur og imperialisme, men dette var nærmere "off-pist" enn kultivert. Det var likevel ikke vanskelig å finne vei nedover elveleiet. Noen alternativer var det nemlig ikke. På begge sider hadde vi bratte fjellsider. Langt opp kunne vi se mange grotteåpninger, som distriktet her er kjent for. Men nede i elveleiet var det palmejungel, avocado og fremmed flora. Skulle tro vi var utenlands...

Grotter i fjellveggen
Jungel i elvedalen
Etter etpar kilometer kom vi ned til en trang kløft. Her var vi glade for ikke å komme i regntiden, for her så det ut som om elva hadde gjort jobben. Da det viste seg at kløfta var litt vanskelig å komme gjennom, stoppet jeg litt opp og snudde. Ved siden av elva så jeg antydning til steintrapper, og prøvde meg utpå disse. Det viste seg å være turens melt kultiverte parti. Fine støpte trapper, prydet med natursten førte oss trygt i overkant av kløfta. Den ledet oss ned til dypet av skaret og ut av kløfta.

Spennende elveleie
Gode steintrapper over kløfta







Ute av kløfta
Herfra fikk vi et 4 kilometer flatt parti tilbake til Nerja, delvis i elveleiet, men mest på gruset vei.


Granatepletre
Kollegaer Flor og Ellen Marie kunne fortelle mye om sin kunnskap av eksotiske planter, fra banantrær, avocado, til fennikel og kaktuser. De fristet også med granateple fra et tre ved elva. Så dermed har jeg vært med på granatepleslang, uten splintskader, for øvrig.

Fredrik på slang
Flor viser hvordan man håndterer granateplene 
Ellen Marie deler sin kunnskap om fremmed flora
De røde fruktene er visst gode og saftige, men må håndteres med hansker
Bambusplanter
De siste 2 kilometerene var ikke den store naturopplevelsen. Her gikk vi under flere veibroer, med hustomter og småbruk på begge sider av elveleiet. Men tittet vi bakover så vi nydelige fjellformasjoner, og Spanias vakreste by liggende mellom de...



(track kommer senere)

1 kommentar:

  1. Siv Heggelund28 september, 2013

    Bra Benjamin . Du er skikkelig flink å legge ut fra turer .Innholdsrik lesing og flotte bilder
    Er arti å se bilder av min bror :)

    SvarSlett