Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 18. september 2013

Trimrunde i Åkramarka


I dag trimmet jeg alene i Åkramarka. Målet var en times tur, og opprinnelig skulle jeg bare inn til Vaulen og tilbake, på tørre grusete stier. Jeg startet ved Kvednahaugen og gikk opp de gode stiene som fører helt til Vaulen. Foreløpig holdt jeg meg tørr. Men oppi bakken fikk jeg en idé om at jeg kunne ta en rundtur. Friskt i minne fra en tur til Buvassdalen, visste jeg om en sti som gikk fra denne, og over til speiderplassen. Jeg håpte at runden ville være lang nok til en times gange... uten å gå sakte med vilje (!)

Stien til speiderplassen
Stien er rett oppe i haugen, og med tanke på våtmarka var jeg litt skeptisk, men med gode planker midt i stien, ble fristelsen så stor at jeg bare måtte prøve.

Jeg ble imponert over kvaliteten til denne snarveien, og hadde tørre ben nesten hele veien. Midt på stien fant jeg en "pit-stop" - en benk til å hvile seg. Den fristet, men passet ikke i kveld.

"Pit-stop"
Det ble litt våtere når jeg nærmet meg speiderplassen. Mot slutten gikk jeg ned en bratt helling og gjennom litt skog, så var jeg ved de populære brede skogsstiene og speiderplassen. Jeg gikk en liten bit mot stallen, før jeg oppdaget en sti inn mot venstre. Der lurte jeg meg gjennom. 200 idylliske metere, så var jeg ut på jordet, og kunne ta raskeste vei tilbake til bilen.

Skogssti fra speiderplassen

Snarveien mot Ådland

Veien mot stallen

(track kommer senere)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar