Rondanerunden del I: Veien til Rondane

Veien til "Spranget"

Sommergoturen 2014. Vi kommer fra sydlige strøk, og nærmer oss Otta. Værvarselet sier 7 grader i nasjonalparken, mot 27 grader, hvor vi nettopp har vært. Vi er spente på hvordan temperaturforskjellen vil påvirke de solbrune kroppene, de varme tankene og late musklene, for ikke snakke om fettet vi har lagt på oss. Vil vi være rustet til de lange løypene i høyfjellet?

Vi passerer Mysusæter og kjører opp på platået, og inn til grensen av nasjonalparken. Langt der fremme ser vi Rondeslottet, og på alle kanter har vi mosekledde sletter, alle rammet inn av høyreiste fjell.

Rondane nasjonalpark

Vi kommer kjørende inn til  "Spranget" (P) der det står en flokk sykler. Disse kan man leie for å sykle inn til hytta. Jeg tenker at det nok var en flokk reinsdyr til leie i gamle dager. Dette er tross alt den eldste nasjonalparken i Norge...  Jeg har tung sekk, og synes det virker for tungt å sykle med den på ryggen. Dessuten har vi god tid i dag, og det er bare en middag som venter oss inne på Rondvassbu.  Vi bestemmer oss for en gåtur inn til hytta, som en oppvarming, og for å nyte omgivelsene...

Når vi åpner bildøra, kommer det et kaldt gufs av frisk fjellbris i våre sommerlige og tynne klær, og vi brålukker dørene begge to. Her må det stålsetting til, noe vi bruker 10 sekunder på, føri vi åpner døra forsiktig. Varme klær må finnes fort (!) Vi kler på oss i nøden, og pakker det vi trenger med oss. Et par ponchoer har vi fått med oss fra Mysusæter. Intet vått skal stoppe oss hvertfall... Så starter årets sommergotur...

Veien snor seg langt innover. Vi går på gruset vei. Rundt oss er det et teppekladd landskap, med reinlav og dens slektninger. Foran oss ser vi Rondemassivet, og skyene leker seg rundt "slottet" slik at vi ikke for øye på det idag. Vi er spente på om det kan bli en mulighet i morgen...? Det er en vid dal, og nede på vår venstre side ser vi elva "Stora Ula", som renner ned til Rondvatnet.

Innimellom føles det helt feil å gå på gruset vei, og på sidene er det tråkk etter mennesker. vi hopper av veien og nyter stein under sålene, en forsmak på hva vi har i vente...

Off-road

Vi er halvveis, og nå ser vi Rondvassbu langt der nede mot vatnet. Den virker ikke så langt unna, men veien nedover tar sin tid før vi hører elva nærmere, i sin brus, med koring fra vindens bomull... eller noe sånn. Ja, man blir rent lyrisk av tilværelsen.

Rondvassbu 1173 moh

Vel fremme blir vi ønsket velkommen. og mottas av svensker og opplendinger, og inntar kveldens måltid, før selve kvelden sukker innover oss. Vi er trygt i havn, med hele fjellet og uka foran oss...

Tid: ca. 1,5 - 2 t

Distanse: ca. 6 km hver vei

Terreng: Grusvei, lett stigning

Vanskelighetsgrad: Lett