Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 26. april 2015

Tenåringer til Røyningsbu


Så ble det Røyningsbu denne gangen også. Alt for barna. Goturlaget hadde i dag med seg tenåringene og gikk på gruset vai fra Burmaveien og Holmavatnet. Jeg tok ikke sjansen på å si hvor lang denne turen kom til å bli, men hadde håp om at de forvokste barna var stor nok til å gå som late voksne.


Fra Burmaveien er det godt skiltet, og lett terreng, der en går på 2 km med grusvei. Det er vannverket som har beslag på veien, og er sperret med bom, men til bens går det lett å snike seg gjennom. Hele veien inn til Røyningsbu skal vi følge ruta til "Karmøymarsjen", som er godt merket og forkortet, med K.

Indre Holmavatn
Ytre Holmavatn / Sandvatnet
Turen inn til Indre Holmavatn gikk på lette skritt. Idag hadde jeg konkurranse med fotografspiren Benedikte, som lette etter motiv hun også. Selv var jeg mest opptatt av Cumulus, og badet i bomullskyer, slik at minnekortet ble fullt.


Innerst i grusveien hørte vi summing, og i et tre nær veien svermet bier og jobbet iherdig. Vi foreviget øyeblikket og la så ut på sti mot Mjåvatnet.

Opp fra skogen åpner landskapet seg, stien er ujevn og steinete, og terrenget mer kupert. Jeg hadde halvveis lovet tenåringene at de skulle få øye på huggorm i dag, men ingen var å se, foreløpig..





Vi nærmet oss Mjåvatnveien, da Joachim plutselig kom stormende mot meg. Han hadde sett en huggorm, og ble overrasket. Vi skyndte oss bort til punktet hvor han hadde sett ormen, men den hadde forlengst søkt asyl i brakene, og ble nok der som kvoteflyktning, snyltende på overflod av mus og smågnagere i krattet.


Vi, derimot gikk videre over vadestedet ved demningen. Her passerte vi en overfylt parkeringsplass, som ga meg en mistanke om at noe kanskje kunne være i gjære. Det tok ikke lang tid før vi møtte på kristen manns blod, som kunne fortelle oss at det hadde vært friluftsgudstjeneste på Røyningsbu i dag. Jeg tenkte at vi nok måtte nøye oss med vafler til nattverd, og kaffe til minne om osv.

Flagget fires til ære for gjestene
Vi møtte på kirkefolk og hedninger hele den siste kilometeren inn til fjellags-hytta, og rakk akkurat et par biter sjokoladekaker til full pris, en kopp kaffe, og en kort drøs i solveggen, før vi vendte tilbake.
Ikke før de siste hundre meterene våget jeg meg på å si at tenåringene hadde gått nærmere 1 mil i dag....

Røyningsbu





Lenke til UT.no
Tid: ca. 3 t. t/r
Distanse: ca. 10 km t/r
Sti/Terreng: Grusvei, skogssti, småkupert, flatt
Fottøy: Tursko

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar