Flokken på Fløyen

Jeg er på besøk i Bergen for å studere, og lange studiedager trenger luft! Selv om Ulriken var mest fristende, var hverken utstyr eller tid på plass til det. Dermed ble valget Fløyen. Det er bare 10 min spasertur fra hotellet jeg bor på , og så begynner oppoverbakken.

Jeg hadde utstyrt meg med ny korttursekk, vann, kamerautstyr og sikkelige tursko. Men det skulle jeg ikke gjort. For rundt meg sprang det flokker av joggere. De hadde hverken sekk eller tursko, men joggesko, joggedrakter og personlig trener i Smart-telefonen.

Og hva blir jeg midt i dette? En malplassert latsabb, som ikke tenker på kondisen i det hele tatt, men går sakte skritt i dvaskt tempo oppover, lav forbrenning, med pustepes i nakken, og ølvom på hofta, - teknisk skjorte eller ikke! Fyttigrisen.

Men så roet jeg meg ned, og tempoet, - om mulig. For i hodet mitt lot jeg som om jeg var i den frie naturen, på disse nydelige stiene. Oppover og oppover, som jeg pleier, med blikket rettet opp mot høydepunktet. Og så til slutt var jeg der oppe ved kaféen, turistene og utsikten over denne vakre byen.

Fløyen

Akkurat da kom solnedgangen. Og gjennom trærne skinte et mykt lys. Jeg satte meg på en benk mellom trærne og spiste og drakk litt (vann), slik at turen ble tur, før jeg gikk ned igjen. Jeg fulgte nedover etter solnedgangen som lot seg skinne på veien. Flokken var borte, og stillheten lot seg såvidt forstyrre av en bylarm som snart skulle legge seg.

Fløibanen

Nedover er det alltid lett, og jeg kom helskinnet tilbake. Ikke så mye slankere, men litt svett, og med gammel myrlukt av skoene. Så ble det en gotur likevel....

---

Kart og vinterlig turbeskrivelse av Fløien