Haugen rett der borte

Jeg satt her og stirret etpar år og undret meg over denne haugen. Den runde toppen til venstre og den langryggede toppen til høyre. Er det fin utsikt der? Er det sti? Er det fremkommelig?. Hm...

Akkurat nå sitter jeg her alene på Gohytta, og stirrer i samme retning. Slik blir det når man setter seg på samme plass. Jeg har den samme utsikten, men vet den vil endre seg snart. Det er sent i september, og sommeren skal avveksles av høsten. Fargene skal snart vise dalen fra sin beste side. Men nå ligger skogen der borte fortsatt grønn. Da går jeg...

Fra Gohytta er det kjerrevei opp en lang bakke fra Kjerringtveit. Den har jeg tidligere brukt til å komme meg opp til Botnanutene og dalstrøka innafor. Men i dag tar jeg en sidevei helt nede i bakken og går mot haugene rett der borte.

Det er mye skog og enda mer sauagjerder i det bratte terrenget rett der borte. Det nylige regnet har gjort skogbunne våt, men jeg har heldigvis utstyrt meg med "badass" fjellsko. Traskingen går jevnt i bratt oppoverbakke, med stadig nye gjerder som utfordrer barnet i meg.

Snart er jeg oppe i et dalsøkke, som buer seg mellom den runde nuten rett der borte, heretter kalt Litlenut. Den ser bratt og utilgjengelig ut, så jeg sikter meg heller mot storebroren rett der borte til høyre. Men denne er også bratt. Jeg må klyve meg opp en steinrøys som ikke har sett folk før, later det til.

Øverst i ura ser jeg nylige tegn til ras, og jeg tar meg i å gå i risikabelt terreng. Da er det bare å skynde seg opp til kanten, noe jeg også gjør.

Og der opp får jeg belønning. For her ser jeg utsikt fra en ny vinkel. Jeg får blant annet øye på Øyegarden, som jeg ellers aldri ser. Jeg ser fjorden og Sauda innerst mot nordøst, og Saudasjøen litt nærmere. Så ser jeg klart mot Svandalsheia på andre siden mot nord. Reinsnuten viser seg i all tydelighet og Nevroldsnuten (Torghatten uten hull) som har blitt en av toppene på ønskelista til Goturen. Da blir det litt drikke, og en god fotostopp.

Øye gard, toppen av Svandalsfossen

t.v. Saudasjøen t.h. Sauda. Nevroldsnuten over Sauda

Kjerringtveit og Djuv

Etter dennee enorme utsikten og de greiene der, lar jeg blikket falle på det nære. Og der får jeg kanskje turens beste utsikt. Gress som gulner og står i kontrast til det grønne sommerlige, Små tjern som speiler en vanvittig blå himmel, omkranset av vekster som later til å ta kvelden i ujevnt tempo. Krokete bjørk som har knelt altfor mange ganger i vinter og storm, og en isbreskurt kampestein som ligger der og surmuler i bakken for at ingen finpusser på han lenger.

Jeg er på Storanut, haugen rett der borte, og nyter en av årets fineste dager, i klar høstluft, omgitt av naturens kunstgalleri. Og jeg nyter det, mens jeg går tilbake til mer kjente områder, tilbake til veggen på Gohytta, hvor jeg har sittet i flere år, og sett på haugen rett der borte. I dag så jeg tilbake...