Gjeterne i Herheimsdalen

Det har såvidt blitt høst, og vi oppholder oss i Sauda på helgetur. Snart skal jeg tilbringe hver uke her for å studere og bygge ut hytta. Det er mye ugått mark i Sauda, som vi tenker å inspisere fremover. Goturlaget drar ut på en korttur, for enkelhets skyld. Denne gangen til en dal vi aldri har vært før: Herheimsdalen. Dalen ligger nordøst av Sauda, og har et gammelt etablert hyttefelt, med innslag av noen nybygg. De fleste ligger nær det idylliske Fitavatnet, og det var turmålet for dagen.

Vi parkerte ved en kjerrevei på undersiden av en demning og startet denne lette turen på vestsiden av vatnet. Til høyre så vi Nevroldsnuten som vi aldri husker navnet på, men som er en karakteristisk "torghatt" uten hull. Toppen er i tillegg over 1000 moh og et turmål for senere bruk.

Etter litt av og på kjerrevei, gikk vi på en god sti nordover langs vatnet. Det var ferdelig og stille, men noen lureskyer truet omtrent overalt. Revebjellene blomstret fullt og åt bier til frokost. Så ble lilla også en høstfarge (!).

Det var såvidt andre høstfarger fikk vist seg. Det meste fremstod sommerlig og grønt, med friske bjørketrær som flottet seg i vannkanten. Vi gikk rolig langs det idylliske vatnet og motivene dukket opp i stadighet.

Nord ved vatnet rant Herheimselva under ei bru og lot oss passere over. En bjørk truet i fallestilling over hodet til godama, men dog defensiv. Et fall ville i såfall ført til en flodbølge på opptil 10 cm i de nærmeste vikene (!)

På nordsiden av Fitavatnet var stien mindre tydelige, og lite ryddet. Noen våte partier var det, men ikke mer enn at vi satt oss ned og fant frem gosjokoladen (Dronningsjokolade), en kopp kaffe og et friskt eple. For sultne ble vi ikke av denne lette turen.

På andre siden av vatnet så vi en lang hvit stripe i bevegelse. Det var fårikålen som var på vei ned fra fjellet, ledet av et omsorgsfullt (og sultent) hyrdelag. De brekende ulldottene gikk villig langs vannkanten i retning slakteriet. Så hadde de passert. Og i neste uke skal vi ta en titt i kjøledisken.

Videre mot øst kom vi oss gjonnom og over et skar, før vi så tegn til hytteliv igjen. De lå der glissent og passende i naturen. Stiene ble bedre og bredere igjen, velstelt og opparbeidet.

Og mens vi beundret den fine dalen, ble det brått slutt. Kan vel ikke stoppe her (!?) Men jo....

Tid: ca. 1 time

Distanse: ca. 4 km

Terreng: God sti, flatt, små bløte partier

Vanskelighetsgrad: Enkel