Jeg får en ny uke med jobboppdrag i Kyrkjsæterøra,. Været er fortsatt i kategorien indisk sommer, og jeg bruker ettermiddagene til friluft. Hemne er en friluftslivskommune, og på arbeidsplassen går samtalene i turer de var på i går og hvilken som blir den neste. Jeg får derfor god informasjon om turmulighetene i Hemne. I lokalavisa kan jeg lese om Steinar Væge som er sikker på at Hemne med sin varierte natur er den vakreste kommunen i landet, og han har nettopp gitt ut bok om hjemmenaturen. Det er ingen grunn til å sitte på hotellet.
Første tur går til Dalumsfjellet rett utenfor bygda.
Jeg kommer meg opp til parkeringen ved Dalumskjølen 200 moh uten å ha brukt bena. Derfra går det en umerket, men merkbart bratt sti opp fjellsida. Jeg går i skyggen, noe som er helt greit, for i dag er det 20 grader, og oppoverbakke er varmt uten unntak. Likevel ser jeg hva ettermiddagen bringer, for fra stistart er skogbunnen kledd inn av lyng i høstlige farger.
Den første halvtimen svetter jeg godt opp gjennom nydelig løvskog, og bratte berg. Jeg ser sola skinner over åskammen og gleder meg til å komme opp. Nede i dalen skinner de siste strålene på jordene mot Vegan, og lange skygger pryder åkrene.
Det er disig i nordvest, der sola daler sakte ned. Fjellformasjonene danner en akvarell i det disige lyset og kamera kommer opp av sekken.
Jeg henter fort inn høydemeterene og snart har jeg sol i ansiktet. Det flater ut og foran meg har jeg et lite stykke frem til varden på 446 moh. Et billedlig eventyr åpenbarer seg. Her oppe lyser lyngen mot meg og fjellgrunnen blir en fargepalett i sitt beste høstlys.
Snart ser jeg varden, men også et vakkert lite vatn, der ei furu og to står og pryder bildet jeg snart skal ta.
Kameraet får ikke fred frem mot varden, for lyng og mose gir fra seg mange motiv frem mot toppunktet. Men det er ikke en lang tur, og snart er jeg fremme og får utsyn mot store deler av Hemne.
Selv om sola snart går ned, har jeg god tid til å nyte denne ettermiddagen, og bruker så lang tid jeg klarer til å returnere. Den siste strålen får jeg før jeg går inn i skygen, og turen er fullbrakt.
Distanse: 2,5 km
Høydeforskjell: 250 m
Terreng: Umerket, tydelig skogssti, tørt, bratte partier
Vanskelighetsgrad: Enkel
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar