En prekestol i Nedstrand

Himakåna

Etter at turiststrømmen har vokst over evne på Trolltunga og Preikestolen, har det etterhvert dukket opp i media mange mindre kjente fjellformasjoner. Det siste året har Himakåna i Nedstrand, Tysvær fått mye omtaler, kanskje spesielt på Instagram, Facebook og lokalavisene. Det er en spektakulært fjellformasjon som henger utfor et stupbratt fjell. Sagnet er helt usannsynlig, men formasjonen skal visst være ei trollkone som hang fast i soloppgangen. Tilsynelatende gravid.... 

Goturlaget var i fjellområdet i 2011 og utkåret fjellområdet til Nord-Rogalands vakreste. Det er noe spesielt over Nedstrandsfjella, der de skyter opp mot 600 moh, med en vid utsikt over den brede Boknafjorden, Sjernarøyaene og resten av herligheten. Hverken i 2011 eller returen i 2013 visste vi om denne fjellformasjonen, men det gjør vi i dag:

Det er enda en nydelig septemberdag, når vi drar ut til vanlig "gotid", sånn ca. kl. formiddag. Vi har en god times kjøring til Nedstrand, men der gjør ikke så mye, så lenge det finnes pokestop. Veien inn til stistart i Hindarvåg er en søndagstur i seg selv, og det blir ikke mindre koselig at det sitter ei lita jente og selger hjemmelagd karamellisert popcorn og saft, ved stistart. Vi håper på å komme ned igjen før hun stenger...

Det er overraskende gode stier opp de lange bakkene mot Himakåna. Kjerreveiene tar av for det meste av motbakkkene. Vi går gjennom beiter og skog og har god utsikt hele bakken opp, unntatt der vi ikke har det. I skogene er det nokså nedgått, og en våt sommer har gjort stiene gjennom skogen ganske sleipe og gjørmete. En del folk er på vei ned, og glipper lett i stien. Andre skjelver nervøst fordi noen glir...

Vi holder godt tempo for en gangs skyld, og går til og med forbi barnefamilier. Enda en milepæl... 

Veien oppover veksler mellom skygger av grantrærne og åpne beiter, så vi får avveksling fra stekende sol, og holder oss temperert i motbakkene.

Ca. 350 moh går kjerreveien over til sti. Da går vi nokså slakt de siste hundre metrene til "kåna". Til sammen har vi brukt under timen ut hit. Det er folksomt på denne flotte dagen. Allerede har lokalbefolkningen på Haugalandet og noen turister oppdaget severdigheten, så det kan jo hende at plassen blir en utfordring om noen år...?

Ute ved Himakåna har fjellkanten brukket av. Det er som å se et avrevet kakestykke. Kanskje var Himakåna god å bake...? Det er stupbratt på kanten, og 300 meter rett ned mot Lysevatnet (til forveksling likt Lysefjorden?). En gruppe mennesker har satt seg ned for å vente på sin tur til å posere og fotografere, så det kjennes ut som et ekte turistmål. Vi er snart neste i køen, og blir fornøyde av resultatet.

Bortekåna på Himakåna

Vi finner også Himakånas skjærefjøl, og hennes kjøkkenhylle lenger borte. Hun må ha vært en god husmor. På kjøtthammeren setter vi oss ned for en liten rast. Vi har nemlig skumle planer for resten av dagen...

Tid: ca. 1t én vei
Distanse: 2,5 km én vei
Høydeforskjell: 350 m
Terreng: Kjerrevei, skogssti, noen fuktige partier
Vanskelighetsgrad: Enkel

Stølanuten 578 moh

Den gangen jeg gikk til Stølanuten brukte jeg en annen sti, fra Gurigjerde. Da jukser man med 300 meter, mens i dag startet vi omtrent fra ca. 30. moh Etter pausen er vi nå på 350 moh, og er klare for å forlenge denne nydelige dagen. Vi går tilbake til kjerreveie, og følger skilting opp og inn i løvskogen. Stien er like god å gå på, og mindre nedtråkket. De fleste går vel ned igjen...

Vi er ikke lenge i løvskogen før vi kommer opp på snaufjell, ogtrekker pusten dypt inn. Her er utsikten slående. Og synet blir bare bedre for hver meter vi går opp og fram. De siste hundre metrene mot toppen går vi delvis langs en stupbratt fjellkant, med utheng her og der. 

Stølanuten er et nydelig fjell, og på en vakker septemberdag som denne, med blå himmel der skyene leker seg med lyset, kan ikke dagen bli bedre. Snart er vi oppe ved varden på 578 moh, og får utsikt:

Stølanuten 578 moh

Vi kan se helt inn til Jøsenfjorden, hvor vi gikk tur til Skomakarnibbå for to uker siden. Vi ser omtrent hele den brede Boknafjorden, og navnsetter alle dens øyer og kommuner. Men ikke offisielt. I nord kan vi se inn i Yrkjefjorden og Vats, hvor vi har gått mye de siste årene.

Et par sitter der oppe og later som om de ikke er karmøybuer, men de avslører seg raskt, og vi får en prat slik turfolk gjør. Vi forteller og skryter om alle plassene vi har vært, hvor slekta vår kommer fra og planlegger å bosette seg, dessuten hvilken nasjonalpark som er best. Så går de ned igjen med dette fornøyelig og friske utesmilet. Igjen sitter vi og nyter 6-7 solstråler, før vi følger etter.

Turen nedover går enda lettere, og vi håper på å treffe ei lita jente som sitter og selger karamelliserte popcorn nede ved veien. Vi er egentlig ikke helt sikker på om vi liker karamelliserte popcorn, men hun fortjener det. 

Hun har dessverre stengt butikken når vi kommer ned. Kanskje dratt hjem for pizzakveld, for om etpar uker skal hun på ferie og bruke opp kassabeholdningen... Vi har uansett hatt en perfekt turdag. Nedstrandsfjella står fortsatt som noe av det beste du kan oppleve i her i regionen...

Tid: 2-3 t fra veien t/r (1t fra Himakåna)
Distanse: 7 km t/r (2 km fra Himakåna)
Høydeforskjell: 550 m (200 m fra Himakåna)
Terreng: Skogssti, kjerrevei, fuktig partier, bratt
Vanskelighetsgrad: Middels