Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 28. april 2018

Sårevågen en annen lørdagsmorgen


Det har vært litt vind. Litt for mye for oss amatører, men i dag er det en ganske stille morgen, og vi prøver oss ut i trygge farvann. Forrige lørdag padlet vi i Sårevågen med stor suksess, og vi prøver igjen. På kartet har jeg oppdaget en trang kanal som kan brukes som snarvei inn i Sårevågen. Det blir fokus i dag.

Dønningene i havet er litt ivrige, så utaskjærs blir ikke aktuelt. Vi padler inn i Sårevågen, og bestemmer oss for å runde vågen langs land.


Innerst i vågen er det holmer med våryre fugler, som er på vakt for fremmedelementer. Selv om kamera ikke kommer nært nok, har øynene våre i nærkontakt med fuglelivet. Både ender, tjeld, måker og andre sjøfugler flyr lavt over oss, og lar seg skremme av den harmløse padlingen.



Vi returnerer samme vei som vi kom, og med en liten sprekk i skylaget, kommer fargene til sin rett. Dermed får vi vår andre gode opplevelse i Sårevågen i starten av sesongen.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar