Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 15. april 2018

Solnedgang mellom Salvøyene


Det er i grunnen på tampen av helga, da vi finner ut at havet er flatt og sola enda ikke har gått ned. Kanskje vi kan ta vår første havkajakktur på 3 år? Vi føler oss ferske etter en så lang pause, og har lite generelt grunnlag i grunnen. Men vi husker kurset for 3 år siden, og prøver oss derfor i det området hvor vi lærte å padle, velte og diverse andre teknikker. Velte er for øvrig ikke noe vi satser på...

Det er fint å legge ut i en liten strand i Sævik. Så vi justerer kajakkene, og legger ut mot det åpne hav. Men forbi Sævikneset padler vi mellom holmer og skjær. Solnedgangen begynner å ta fatt, og når vi kommer utover mot det åpne hav igjen, stråler kveldssola mot oss og skaper farger vi måper av. Det er flatt hav, og en nydelig kveld her ute.






Og vi nyter kvelden helt til sola begynner å dale ned i horisonten. Da padler vi oss forvirrende mellom holmer og skjær ved Salvøyene, før vi bestemmer oss for å vende tilbake. Idet vi strander, har sola gått ned og kveldsmørket trenger hurtig på oss. En nydelig avslutning av helga.






Tid: 1 time
Terreng: Skjærgård
Vanskelighetsgrad: Enkel

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar