Vi fikk vite om Skomakarnibba i Vikedal for et par år siden, og passerer dalen ofte. Planen har vært å gå opp til den på veien hjem fra hytta, og denne gangen er både tid og vær med oss. Vi prøver ut en rundtur som står nevnt i en beskrivelse på Ut.no. Denne starter fra en parkeringsplass ved gården Ørnes. Bøndene i Vikedal er veldig flinke til å tilby gårdsplassene for parkering, har vi sett tidligere, så en stor honnør til de!
Opp mot Skomakernibba er det en bratt bakke fra gården. Til å begynne med fin kjerrevei med sau. Etterhvert skogsti med kukaker. Vi får fort oversikt over dalen, som ligger grønn og nyslått der nede. Selv er vi rimelig rød og andpusten...
Nå vender vi litt innover dalen og under en bergvegg. Vi stusser på om vi går rett, men en sjekk på kartet roer oss kraftig ned. Snart skal vi få gå i oppoverbakke igjen, heldigvis...
Stien går oppover enda brattere gjennom skyggefull skog og gjennom noen våte partier. Snart er vi oppe på 330 moh og ser stidelet til Skomakarnibba. Det blir en liten klatretur ned til nibba. Turlaget har spandert på et tau, slik at hvertfall handa blir hengende igjen, hvis....
Det blir en god fotosession ute på denne berghylle, og den står ikke tilbake for hverken Trolltunga eller Himakåna. Like høyt henger den over dalen, og med en nydelig utsikt.
Over Skomakarnibba er det flere utsiktspunkt oppover Balaheia. De har den samme utsikten men ligger høyere opp for hvert sted. På toppunktet i Balaheia er det en postkasse med TellTur kode, men også en liten overraskelse. Her finner vi nemlig Smørbukker, og tar en velfortjent hver...
 |
| Vikedal |
Vi fortsetter rundturen. Den er forbausende vakker, med dvergbjørk og sivgress som omslynger de små tjernene her på toppen.
I nedoverbakken mot Bala skimter vi Ternevatnet nede i dalen, men bare såvidt. Videre nedover er skogbunnen grønnkledd i den nydelig bjørkeskogen som ligger i hellingen. et er en nytelse å ta denne rundturen.
Nederst i heia åpner landskapet seg til bratte beiteområder, og vi får sikt ned til Bala gard. I beitet blir vi invitert på mat. En liten flokk med sau titter bort på oss, men vi er avvisende. Vi spiser ikke gress (!). En liten sauefamilie med tenåringer løper i voldsom fart nedover brattlia, og har utrolig god kontroll på bena. Tror de må være fjellvante...
Lenger nede gjør de seg kostbar, og poserer med sin favorittbakgrunn: Lysenuten. Der sjekket vi inn for 3 år siden. Og ut. Vi nyter kulturlandskapet ned til veien, og konkluderer med at dette må være en av de beste kortturene vi har gått på Haugalandet.
Middels
Tid: ca. 2 timer rundtur
Distanse: ca. 4 km rundtur
Høydeforskjell: 300 m
Terreng: Kjerrevei, skogsti, bratt, delvis vått, skiltet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar