Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 1. september 2018

Trodla-Tysdal


Det er sjeldent vi er i forbifarten i Hjelmeland, men vi har gode minner fra goturen i fjor, med vakre Viglesdalen og turen til Skomakarnibbå. Så i vår ferdsel fra Stavanger til Sauda finner vi et turmål på vei gjennom Ryfylke. Det er et turmål vi fikk for flere år siden av den dyktige landskapsfotografen Trygve Berget. En isolert gard innerst i et langstrukket vatn i hjertet av Hjelmeland kommune.

Gården Trodla-Tysdal regnes som Rogalands mest isolerte gård, men har hatt bosetning helt fra steinalderen. Gården drives i dag av bygutten Kjell Tysdal (tidl.Mikkelsen) og fikk oppmerksomhet av NRK i deres første sesong av "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Han driver gården og har i tillegg etablert turiststasjon etter DNT-standard. Når vi ringte om overnatting var det fullbooket, så for oss blir turen inn en dagstur.

Vi vurderte å padle fra Årdal i Hjelmeland og inn Øvre Tysdalsvatn, men slo det fra oss uten grunnlag. Dermed ble valget å gå den 7 km lange turen fra Kleivane i Vormedal og gjennom kulturlandskapet ned til Trodla Tysdal. Noe vi ikke angrer på.

Oppstart er i Kleivane i Vormedal, en halv times kjøring fra Hjelmeland sentrum. Der er det god parkeringsplass og godt skiltet til flere turmål. (PS! Parkeringen er noe lenger inne enn turbeskrivelsen på Ut.no)

Kleivane
Vi følger en god gårdsvei en kilometer innover i dalen, før en liten avstikker følger oss et par hundre meter til en annen skogsvei. Foreløpig er terrenget forholdsvis flatt, så det er lettgått.



Kløvabrekka i sikte
Vi fortsetter flatt innover skogsveien noen hundre meter til, før vi krysser en bekk og går inn i tett granskog gjennom en god allé.





Men nå bakker det seg til. Turen over Kløvabrekka har ikke mer enn 130 meter stigning, men nok til at vi blir andpusten. Opp bakkene er det gode, men litt steinete stier. Så åpenbarer dagens første idyll seg. Vi passerer Kløvatjørna som naturlig nok hører til den fraflytta gården Kløv. Tjernet speiler terrenget, og selv om ikke septemberfargene er i full prakt enda, blir dette et nydelig motiv for fotografen.

Kløvabrekka
Kløvtjernet
Reinsholten

Fra Kløv er det en kort bakke opp til toppunktet på 425 moh. Og det blir vi bevisstgjort med et godt informasjonsskilt.




I jevn nedoverbakke, delvis bratt, går vi ned til Helgaland, som er for en støl å regne, med beitende sauer mellom turistene. I natt er det nemlig uteligger-natta, der det gjelder å sove i telt eller under åpen himmel. Uten grunnlag har vi valgt å ikke sove ute. Men vi passerer et par uteliggere her nede på Helgeland.

Helgaland

Svandalsbekken kommer ned fossen fra Djupadalsvatnet, og etter å ha roet seg på Helgeland fosser den videre gjennom Øya, som er en bratt dal ned til Øvre Tysdalsvatn. Denne lia blir dagens bratteste, og vi begynner å tenke på at vi skal samme vei tilbake. For turmålet er dagens laveste punkt 67 moh. Nede i bratta passerer vi det vakre brudesløret Øyafossen, På returen ser vi bruden skinne i kobberfarger, og det er for rene "gullfossen" å regne. Jeg døper dermed fossen "Gullbrura", og Godama står brud.



Vi fortsetter ned i bratt terreng før stien flater noe ut, og vi krysser over bekken på en gyngete bru.




Herfra og ned er det tydelige spor etter et nylig ras over stien. Øyahidleren er en av de største kampesteinene jeg har sett, og vi går under denne, før vi må ta en omvei rundt noen blokker som sperrer stien. Rett nedenfor er "Dommedagssteinane" hvor det nok er et eller annet sag om at de faller og dommedagen kommer. Det blir sikker mange dommedager fremover i denne dalen...


Øyahidleren

Dommedagssteinane
I siste helling ned til Trodla-Tysdal ser vi tydelig Nonsfjellet stikke opp med seine karakteristiske pigger på andre siden av vatnet, og snart ser vi elvesletta der den gamle gården ligger. Ned til dalen er det fin drifteveg, bygget gjennom ura. Vi har nå brukt drøye 2,5 timer på goturen.



Før vi kommer til gards bestemmer vi oss for å stoppe, og ta dagens rast med enkel matpakke. Her har vi fin utsikt inn dalen, ned til gården og utover det langstrakte vatnet. "Foggelen" blir sendt opp og gir oss enda bedre oversikt. Langs stranda nede på sletta har flere uteliggere etablert seg. Noen har kommet hit med kajakk, og vi tenker litt på den grunnløse avgjørelsen om å ikke padle.

Trodla-Tysdal



Før ettermiddagen blir kveld tar vi vendereis, og klatrer de 400 høydemetrene opp til Kløvabrekka. I gevinst får vi kveldslys gjennom hele returen. Tempoet er høyt, tross motbakkene, og vi returner på drøye 2 timer tilbake til parkeringsplassen i Kleivane.

Middels
Tid: 4-5 timer t/r
Distanse: ca.14 km t/r
Høydeforskjell: 350 meter
Terreng: Grusvei, skogsvei, skogsti, delvis bratt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar