Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 15. november 2019

Stoltzekleiven


Vi befinner oss i Bergen, og har nok av toppturer å ta av. På ønskelista står Stoltzekleiven, som nok er en daglig trimtur for mange bergensere, men der det også arrangeres løp. Vi har ikke tenkt å løpe, men skal nå opp trappene før det blir mørkt. Planen er å gå videre langs Sandviksfjellet og ned Skredderdalen, slik at vi får en fin rundtur.


Fjellveien
Bergen er kald og klar, men har ikke snø nede i byen. Vi parkerer ved Mulen og går langs Fjellveien til den tydelige informasjonstavla til "Stoltzen".  Da er det bare å begynne klatringen.


Det er ikke veldig bratt de første svingene oppover, og akkurat idet jeg tenkte det, ble det bratt. Trappene bærer preg av tid og gamle standarder, men i enkelte parti er de fornyet, trolig av sherpaer. Men man er jo ikke ute etter standarder når man er på tur. Der er det variasjon som gleder mest. Sånn sett er det underholdende å gå opp Stoltzen, for mange steder er trinnhøyden variabel, og man får en følelse av naturlighet.


Så ble det bratt
Stoltzen er ikke lang, men pusten kjennes godt mens vi går oppover. På toppen av kleiven er det tretrapp, så da er det bare å spasere opp til Sandvikspilen, der utsikten er nydelig utover den hansastaden. Ingen kommentar om pulsen for øvrig.

"Melkesyren"



Vi liker ikke returer, så fortsetter langs Sandviksfjellet. Stiene har blank hålke, så her gjelder det å lete etter grus å tråkke på. I møte med lokalbefolkningen som løper over isen, skjønner vi at noe mangler. Her har samtlige tredd på piggsåler, og rasker trygt over isen.

Storevatnet 374 moh

Nedrediket 325 moh
Ved Nedrediket skal vi på smalere sti ned Skredderdalen. Idet vi er på vei fra hovedstien, møter vi et par som advarer oss mot veldig isete stier. Men planen vår er satt og vi forsøker oss nedover.



Det var grunn til å advare. Nedover er det vanskelig å finne fotfeste, for vann har rent ned i stien og det er få plasser som ikke er isete. Men med pågangsmot og kalvbenhet kommer vi oss så langt ned at stien blir bar.



Resten av Skredderdalen går lett, med fine trapper og gode stier som går over til grusvei, og til slutt asfaltert vei gjennom bebyggelse. Vi rekker frem før det mørkner, og er kjempesultne. 48 biter sushi skal gjøre susen...

Middels
Tid: ca. 2 t rundtur
Distanse: ca. 5 km
Høydeforskjell: 300 m
Terreng: asfalt, grusvei, steintrapp, bratt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar