Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 25. juni 2020

Padling fra Mannes til Åkrehamn


Det er trolig den varmeste dagen i år, mot normalen... Hele dagen går til å drikke vann, kjempe seg gjennom slappheten, og tvinge frem matlysten. Motorbåtene skaper liv i sjøen som ellers ligger speilblank. Det er syden på Karmøy, 30 grader og vindstille. For klamt til å gjøre noe. Men vi finner ut av det etterhvert.  Utover kvelden drar vi med oss kajakkene til Mannes og legger ut på en sval kveldstur mot Åkrehamn.


Vi er som regel sent ute, men sola går sent ned, så etpar timer på vann skal vi nok rekke. Det er en fin vik på Mannes vi har brukt noen ganger nå. Den har sandbunn og er langgrunn. Perfekt for utlegging av kajakker. Tidligere har vi gått nordover mot Veavågen, men nå søker vi sørover.


Mannes havn
Det er speil på havet. Kveldslyset gjør at bergene rødmer, og det er partier på ruta vi bare ligger helt i ro og nyter. Bergformasjonene mot Mannes havn er dramatiske, og i vannkanten hører vi det svelger vann hele veien, selv i denne rolige sjøen.


Å ta goturen på vann er noe vi blir mer og mer glad i. Landskap fra vannperspektiv er noe helt annet enn å gå på land. En ny verden har åpnet seg for oss. Og her på Karmøy der sjøfart historisk sett har vært hovedgeskjeften, vises det tydelige spor etter synsvinkelen folk har hatt.

Kystmuseet i Mannes havn
Forbi Kystmuseet i Mannes havn, er båtskrog bygget inn i veggen, og skip malt på berget, for ikke snakke om hegra som bare står der og skulpturerer.



Vi fortsetter idyllen inn til Sævelandsvik, som er beskyttet av Storholmen. Sørvest ligger en gruppe holmer ved Årabrot, hvor båter ikke kan passere, men hvor vi tar utfordringen.

Årabrot



Vi glir såvidt gjennom grunnene og sniker oss innaskjærs helt til Åkreøyna, hvor det er en trang passasje gjennom moloen.

Åkraøyene


Åkrehamn
I Åkrehamn har klokka blitt sent, så vi må snu og nyte solnedgangen på vei tilbake til Mannes. Og en slik solnedgang kan vi aldri få nok av...







Middels
Tid: 2-3t t/r
Distanse: 8 km t/r
Landskap: Skjærgård, viker, sund, beskyttet, værutsatt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar