Ryten og Kvalvika

Kvalvika sett fra Ryten

Camp Lofoten

Lofoten blir andre del av våre eventyrlige opplevelser i nord. Etter 9 dager i Vesterålen etablerer vi vår andre basecamp på Ørsvågvær / Sandvika Camping i Kabelvåg, Vestvågøy.  Fra basecamp drar vi på goturer til hele Norges lange arm fra Vestvågøy til Moskenesøya. Vi får et bredt bilde av hva Lofoten består av, men blir langt fra ferdige.

Del 2: Ryten og Kvalvika

Vi brukte gårsdagen til å flytte basecamp fra Vesterålen til Lofoten. Vi lander på Ørsvågvær camping, og finner en molo å stå på. Det er Vågakallen som frister i mot oss, men etter å ha snakket med kjentmenn får vi vite at denne toppen er både eksponert, krevende og delvis klatrende. Vi ser....

Vågakallen, sett fra Ørsvågvær camping

Det vi derimot er klare for, er en tur vi har hørt om, men aldri tenkt på før nå i det siste. Ryten er et yndet mål for selfier, fordi det ser mer skummelt ut enn det er, og fordi det er skumlere å ta bildet enn jeg tør.

En misforståelse av uklare turinnlegg gjør at vi starter fra Torsfjorden. Vi tror vi skal til toppen først, og så ned til Kvalvika, med minst mulig stigning på slutten av turen. For ordens skyld: Dette er alternativene:

1. Fra Innerjordet er den enkleste stien til selve Ryten, beskrevet av UT.no. Denne går rett til topps, så kan man velge omveien til Kvalsvika. Da blir i tilfelle turen den tyngste av alternativene.
2. Fra Tjelsdsneset / Hovdanvegen går det en brattere, men kortere sti til begge steder. Den er det ingen turbeskrivelser av, men vil trolig oppleves like tung som alternativ 1.
3. Fra Torsfjorden er den enkleste stien til Kvalvika, men en tyngre tur dersom du også skal til Ryten. Men her er det begrenset med parkering. For å komme til Ryten må du ned til Kvalvika først, og derfor blir toppturen lengst herfra. Denne har likevel minst total stigning.

Stien fra Torsfjorden

Vi går fra Torsfjorden, uten å vite at det er en av de tyngre alternativene. For Ryten er hovedmålet og Kvalvika et alternativ. Fra den trange og overbebilede parkeringen er det fine stier oppover mot Skoren. Mange steder er det bygget trebruer, og ellers er stien tørr og fin. Folksomt er det også i stien. Mange utenlandske turister har oppdaget Lofoten, og dette blir vår første opplevelse av turiststrømmen.

Skoren

Med den godt tilrettelagte stien blir det lett gange opp til Skoren, der vi ser ned mot Kvalvika. Det er her vi oppdager at stien ikke leder til topps, men til bunns.

Skoren

Vi følger stien mot en stadig bedre utsikt over den vakre stranda i Kvalvika. Nede på gresstuvene ved stranda har allerede mange funnet en teltplass for natta. Denne stranda er nemlig en av de beste plassene man kan nyte midnattsola, og med meldinger om klarvær i natt, er det nok mange som skal få en opplevelse i løpet av natta.

Kvalvika

Vi går ned til stranda, og finner oss en leirplass til å lage middag. I dag står det laks på menyen, som nytes i godværet.

Men så er klart for bakken. Vi skal ha en stigning på 543 meter, og setter i gang med freidig mot og frekk utringning. Det er gode stier oppover Forsen mot Forsvatnet, og i det øverste myrlendte partiet er det noen lange flotte plankebruer. Så vi holder oss fortsatt tørrskodde og litt glade.

Ved Forsvatnet tar vi en snarvei. Den er veldig bratt, men ikke luftig. Snarveien fører oss raskt og slitsomt opp til hovedstilen fra Innerjordet. Derfra slakker den ut mot toppunktet, så det blir i grunnen mindre slitsomt enn forventet. Og med en eventyrlig utsikt, blir bare motbakkene en nytelse.

Forsvatnet

Så er det denne selfie-steinen da. Den henger ut fra fjellet, men har en skrå hylle rett nedenfor, så det blir ikke så veldig livsfarlig for de vågale. Men litt småskvetten som jeg er, legger jeg til meg en modenhet og demoraliserer hele eksperimentet til hva som strengt tatt er nødvendig og ikke, og hva som man etisk sett egentlige bør ha som motivasjon for tur. Jeg er nær ved å tale selfien midt i mot, men tar ikke sjansen, med alle som står i kø foran steinen. Så jeg holder kjeften inni meg.

Selfie-steinen på Ryten

Jeg tar en runde rundt toppunktet og finner flere utsiktspunkt, blant annet mot Fuglhuken og Yttersandsheia.

Yttersandheia

Fuglhuken

Jeg benytter anledningen til å tenke over at vi nå er i Norges yngste nasjonalpark: "Lofotodden". Den er bare ett år gammel, og er vernet for å bevare kystkulturlandskapet, og tilrettelegge for den økende turismen i området.

Etter bildepause, starter vi nedturen til Kvalvika igjen. Vi går nå den slakke veien ned til Forsvatnet, og fortsetter på de gode plankebruene ned til det bratteste partiet Forsen, og ned til stranda i Kvalvika.

Stranda har blitt en kultplass for surfere og nysgjerrige turister. I 2012 overvintret Lofoten-entusiast og TV-produsent Inge T. Wegge, sammen med surfekompis Jørn N. Ranum i Kvalvika. De gjenbrukte søppel og drivved og bygde seg en liten hytte mellom kampesteinene i vika. I ni måneder bodde de her og levde ut lykken i livet. Ut av oppholdet produserte de filmen Nordfor sola.

Vi må bort og titte litt. Hytta er godt skjult mellom kampesteinene, så vi leter litt for å finne den. Men plutselig ser vi den, og stikker hodet inn og ut. Det er et imponerende byggverk, og svært godt integrert i naturen. Når jeg ser hva de to har klart å få i stand, mener jeg at byggverket burde være fredet, på tross av at byggetillatelser eller eiendomsskatt ikke er i orden.

Det er nå lett å se hvem som har valgt riktig teltplass og ikke. Ryten skygger for sola, for de som ligger nærmest, mens de lenger sør på stranda vil få midnattsol lengre. Vi tar en siste gløtt av kveldssola, mens den enda er der.

Men nå er det tid for hjemover-nese. Vi har i grunnen hatt bra med høydemeter i dag, og den siste bakken forventer vi at blir tung. Men mens vi går der, blir stegene lette og humøret morsomt. Vi veksler vitser til de som passerer oss, med treffene spøker som f.eks "Stranda er stengt" o.l. Utrolig deilig å være fjasete.

Torsfjorden. Seifjorden bak

Til slutt får vi nyte utsikten utover Torsfjorden og Seifjorden, idet vi går ned bakken fra Skoren og ned til bilen. Sola skinner gjennom Skoren, og den strategisk plasserte gården "bnr. 20/56" treffer lykketallet i øyeblikket.

Torsfjorden

Denne turen får vi flere oppoverbakker enn planlagt, men enda flere inntrykk og motiv som fester seg i pannelappene, eller noteres bak øret.

Krevende

Tid: ca. 8 timer i Goturtempo

Lengde: ca. 9 km t/r

Høydeforskjell: Totalt 900 m t/r

Terreng: fjellstier, plankebruer, skiltet, bratt