Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 1. mai 2023

Steinslandnuten


I fjor var vi for første gang i Aurdalsdalen og til Sønnanåstølen. Vi fant ut at den gamle ferdselsvegen gjennom dalen går helt over til Steinsland / Sønnanå, som stølen og toppen ovenfor er oppkalt etter. I år finner vi Steinslandsnuten som Telltur mål, og denne gangen prøver vi å gå fra Sønnanå.


Sønnanå gard er som et lite bygdemuseum. Her er det et tun med alskens bondebygg, men like fullt bilparkering. Vi følger kjerreveien i jevn stigning oppover med fin utsikt mot Sandeid, og med grønnkledde åkre i vårens farger.



230 moh. kommer vi til ei grind, som står åpen siden vårsleppet ikke har vært enda. Litt etterpå viser skilt oss veien vi skal gå. Kjerreveien fortsetter i samme retning, men vi krysser bekken og følger en nyere kjerrevei som gir oss en jevnere stigning oppover.




Kjerreveien følger vi innover ca. 2 km før vi ser fjellet ruve bratt over tretoppene. Vi kommer snart til fjellstien som tar oss med på tur opp i brattskogen og opp på ei myr som ligger under den bratteste fjellsida av nuten. Innerst i myra vender vi østover og bratt opp ei lita kneik, deretter sør mot toppunktet.





Det er god utsikt på toppen. Men mai kommer med iskald nordavind i år, så vi vender raskt nesen hjemover igjen.



Middels
Tid: ca. 3 t t/r
Distanse: 8 km t/r
Høydeforskjell: 470 m
Terreng: Kjerrevei, fjellsti, jevn stigning, bratte partier, våte partier

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar