 |
| Nordreskornuten 1272 moh |
Denne toppen er en av 7 topper i årets Sauda 7 Summits, og vår finale i toppturprogrammet for i år. De toppene vi har nådd tidligere er lenket under.
Her passer det med et lite innsalg: Sauda 7 Summits er en veldig fin måte å nå litt mer krevende og ville topper enn vi ellers har gått her i Sauda. Toppene ligger i fantastiske og ville omgivelser over et av Norges vakreste fjord og dal-landskap.
Siden vi har planer langt vekke de neste langhelgene og sommeren, er denne helga den siste sjansen vi får til å nå målet for i år. Nordreskornuten ligger i mellom to daler vi kjenner godt til: Åbødalen og Nordstøldalen. Fjellet ligger også på samme fjellmassivet som Brekkestølnuten, som vi kjenner godt til. Men ruta vi velger i dag er hverken kjent for oss, merket, eller godt beskrevet. Så her kommer den for våre forfølgere:
 |
| Fra Skeivane |
Vi parkerer på Skeivane (300 moh) nederst i Nordstøldalen og går grusveien opp til skiltet og merket sti "Brekkestølnuten" I det siste har været vært tørt og brannfarlig, så bunnen i skogen er hard og god å gå på. Trusselen er de tunge skyene som leker seg i fjellene vi skal opp til. For i dag har vi 1000 meter stigning til topps, og håper beregningen i forhold til værvarslingen er riktig. Det er nemlig meldt finvær på toppen sånn omtrent når vi kommer opp, grovt regnet. Med tørr skogbunn går motbakken opp skogen og inn i Brekkestølheia lettere enn sist. Det er vårlig etter en godværsperiode, så trærne lyser grønt mot oss.
Vi er nå 540 moh og går inn i åpent bratterreng, med blåbær og tyttebærlyng og en ulldott eller ti etter sauene som sjarmerer med sine nyfødte lam. På en time har vi nådd opp til Grødalen og er over 700 moh.
 |
| Brekkestølheia |
Fra Klovsteinane er det et veiskille. Her forlater vi merkingen mot Brekkestølsheia og fortsetter i retning hytta inne ved Grødalstomtene. Men vi gjør en feil og forlater den mest selvsagte stien til fordel for vintermerkingen vi har sett. Det er en tabbe, for på denne siden har bekkene lagd fordypninger som gjør ruta mer tungvint. Vi ombestemmer oss i tide og prøver å sikte oss inn mot hytta for å finne tilbake til stien og følge den videre innover. Med litt kaving og leting etter greit vadested kommer vi på rett vei igjen. Det har vært tørt den siste tiden, så vi tror nok elva kan være vanskelig å krysse sånn normalt. Et tips vi fant senere var å krysse elva lengre ned mot Klovsteinane. Men slik ble altså starten for oss..
Fra Grødalstomtene er det lettgått. Vi går opp 3 kleiver og flater før vi er inne i bunnen av Grødalsskaret. Etter den første kleiva kommer vi opp til 770 moh med høyfjellsterreng og den fine elva som slynger seg nedover.
Opp den andre kleiva er det mer nytint, der elva såvidt renner fritt, og bekkene fortsatt forsøker å karre seg ut av fonnene.
Den tredje kneika tar vi oss opp til Indre Botnen. Her starter det bratte Grødalsskaeret og skal ta oss opp 250 høydemeter på noen få lengder. Skaret er fylt med en snøfonn, så vi tror det skal gå fint å følge denne opp til toppen av skaret. Men først en matbit. Opp i himmelen er skyene fortsatt tunge, og temperaturen kryper ned mot nullpunktet her 900 moh. Men så gir vi det et forsøk.
De første metrene går greit. Her er det lett å gå opp gressbakkene og over noen småfonner. Men så er det bare snø, ur og fjellvegg foran oss. Vi ser at det kan være noen svake snøbreer oppover fonna, for her renner det en bekk under. Vi velger derfor ura et stykke oppover. Dette går greit en stund, men lenger oppe blir ura til fjellvegg og noen nytinte gressflekker, som vi forsøker å forsere oppover. Det er både vått, sleipt og vanskelig, så vi forsøker oss ut i fonna. Men her har den blitt så bratt, med hard is under et tynt lag av slush, så jeg får litt nerver, og vi går inn i fjellveggen igjen. Ja dette skaret egnet seg litt vanskelig nå i vårtininga, så det er nok lettere på sommeren eller vinteren.
Omsider kommer vi opp til toppen av skaret 1170 moh, og har brukt alt for lang tid. Men vi er bare midtveis i dagen og en tredel av soltimene, og fortsetter nå opp fonnene mot tjernet 1220 moh.
Der har det lagt seg en fonne som vi tenker vi klarer å gå over, men når vi går opp på den er det en sprekk som vi tenker kan kollapse, sånn at vi får hele fonna over oss. Vi blir litt usikre og går ned mot nytinte berg ved tjernet og runder heller litt av før vi går mot toppen.
Da ser vi varden og har bare etpar hundre meter opp til toppen 1272 moh. Det blir vill jubel, og vid utsikt, der vi står og ser fjell og kjente områder i vinkler som gjør det meste ukjent.
 |
| Skånevikfjorden |
 |
| Saudafjorden |
 |
| Et par hundre nye turmål |
I det vi er litt irritert over tidsbruken skinner sola frem, og jeg tenker at vi kan like godt bruke all tid i verden... Vi returnerer ned til tjern 1220 og tar oss litt medbrakt middag i nydelig påskesol.
På veien ned er vi mer modige og glir ned på fonna slik vi gjorde som unge. Nedover til Indre Botnen går det fortere og med med barnlig glede helt til vi skjønner at vi faktisk må gå de siste 700 høydemetrene ned igjen. Da blir vi plutselig 50-åringer igjen...
 |
| Barnlig glede |
 |
| Voksne 700 høydemeter ned igjen |
