Nye gjengrodde stier

Leken ved Legå (Røyningsbu)

I dag var jeg på en rask ettermiddagstur i goværet, og passerte ut skatt nr.16 langs "Karmøymarsjen". For å gjøre turen mer interessant, bestemte jeg meg for å gå en gorunde fra Mjåvatn, via Røyningsbu, og så Presteveien tilbake til Mjåvatnveien.

Det begynte i sedvane langs denne kjente ruta, og cachen ble plassert ut. Jeg tok mine vante skritt de knappe 2 kilometerene til Røyningsbu. Dette er en rute som er lett og variert, med både skog, bekk, berg og myrområder. Et Karmøy i nøtteskall.  I tillegg er det den korteste veien til Røyningsbu, og egner seg derfor til familier med små barn. Stiene er gode, og det kryr av plankebroer her.

Gode stier på Sør-Karmøy

Inne ved Røyningsbu holdt de på me gravearbeid, Det var ikke veldig idyllisk at en gravemaskin stod der, rett på skogsstien, men arbeidet gjør nytte for seg, og skal bidra til mindre våte og gjørmete stier. I dag var det verre enn noen gang...

På Røyningsbu hilste jeg på dugnadsmannen, som snekret listverk. Det er alltid entusiasme å finne i Skudenes fjellag. Men praten stod stille, så jeg fortsatte videre, til der "Karmøymarsjen" lukter på "Presteveien", og der bena lukter helt andre ting.

Røyningsbu

Til høyre, her

Jeg fulgte Presteveien, som planlagt, og gikk i nordvestlig retning. Jeg grudde meg litt til 1,5km grusvei på tampen av turen, men så oppdaget jeg noe uforventet: Med noen få hundre meters mellomrom, passerte jeg stidelet til Skudeneshavn, til Sandve, og i motsatt retninger. Ved det siste stidelet, bet nysgjerrigheten tak i meg, og jeg fikk lyst å prøve ut nye stier. Det ble til at jeg gikk til høyre, for i den retningen var både Mjåvatnet og bilen min. Nå gikk jeg på nytt land, og det var både variert og spennende. Spennende fordi jeg ikke ante hvor jeg ville ende, men jeg hadde en hypotese.

Etter en kilometer kom jeg til Mjåvatn, og traff akkurat på det punktet hvor jeg startet. En perfekt rundtur, altså

Tid: 1t rundtur
Distanse: ca.4 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Flatt, småkupert, gode stier

Cacher i området: 3 + omegn

<<< Trykk på kartet for å zoome

Bekkestova

Bekkestova

Jeg er verken oppvokst med eller har vært fokusert på å ha hytte i egen eie. Turen har vært målet, og hytteliv har vært fjernt. Men hyttelivet oppleves godt, både som avkobling, rekreasjon og som utgangspunkt til turer. Denne helga var jeg på hyttetur i Svandalen, og fikk oppleve hyttelivets enkelhet og fred.

Bekkestova ligger på Kjerringtveit i Svandalen, Sauda. Denne har vært i familiens eie i over 50 år, og har stått nærmest uberørt i sin enkelhet, under utviklingen i Svandalen, med det store skianlegget der. Hyttetomta er bykslet og ligger et stenkast unna det store hyttefeltet ved Gjuv. Utbyggingen har vært stor de siste 10 årene, men hytta ligger likevel usjenert for dette.

Bekkestova har for tiden innlagt strøm, men ikke innlagt vann og kloakk. Størrelsen er på omlag 20 kvm, og har "sovesal" på kvisten.

Hytta ligger tett opp i en sildrende bekk, og på hyttetomta er det både gran, furu, bjørk og lyng. Et naturlig voksende naturlandskap som ikke er klusset med. Når man er på hytta høres det rennende vannet hele tiden, både ute og inne, og gir en beroligende bakgrunnslyd for oss besøkende. I stua har man utsikt til Sauda, 350 høydemeter lenger nede. Vi er høyt oppe, men små i sammenhengen....

Vi ankom hytta fredag kveld, og satte straks i gang med ritualene for ankomst. Her måtte stua varmes opp, vann hentes i bekken, og stier måkes rundt hytta. Dessuten måtte uthuset med "bøttedassen" låses og varmes opp. Det var mildt denne helga, så snøen var våt og tung. Solveggen står mot nordøst, og her har det blitt bygget en platting, tett opp mot bekken. Helgens mål var å få ryddet dene for snø, slik at familien kunne benytte den i påsken. Sånt noe blir det borg av...

Dyraskar

Lørdag tilbredte vi en god frokost før vi la ut på en skitur til Dyreskar. Denne turen kan du lese mer om her.

Søndag brukte vi mye tid på stell i og utenfor hytta, før vi tok turen opp til "Slettå" som ligger på en høyde etpar hundre meter fra hytteveggen. Dette var leden til skitrekket, minnes mitt følge, og tar meg med på en skitur i området. I dag er det en frivillig som kjører løypene opp til skitrekket, noe som gjør avstanden til hytta enda kortere.

red.anm.

Dyraskar

Dyraskar

Det er en uke til påske, og et romantisk goturlag er på hyttetur i Sauda. Solen varmer 8 grader på 600 moh, det er vindstille, og vi befinner oss i Gjuvsbotn i Svandalen, Sauda. Vi merker fort at bekledningen er for mye, og hiver av oss til vi ser kroppsfasong, og oppbrettede armer. Det er vår i luften...

Det blir en nostalgisk tur for mitt vakre følge, og hun memorerer sin barndom i "hålet" der familen brukte å slå leir, langt tilbake på 80-tallet. Da gikk de helt fra Kjerringtveit 250 høydemeter lengre nede, med hele ungeflokken, og slekt i vide grener, opp de bratte bakkene til Gjuvsbotn. Nå er det lagt ut hyttefelt i Gjuvsbotn, og det går bilvei helt opp til der hvor "topptrekket" i slalombakken starter.

"Hålå"

Vi gikk først til "Hålå" der følget mitt hadde mange kjekke barndomsminner. Hun fortalte om et livlig familetreff, med en godt etablert base i bakken, kjekke konkurranser, og mye frilek for barna. Det var perfekte påsker på 80-tallet...

Derretter gikk vi videre oppover mot Dyraskar, der man får helt nye utsikter og nedsikter. Det var bratt opp, og ble kniving om smørefri vs. smøreski. Vi fant vel fort fiskebenteknikken, begge to, og ble nok aldri enige om hva som var best, der vi svettet opp denne solrike og vindstille dagen.

Oppe ved Dyraskar satte vi oss ved en kampestein som isbreen har fått skylda for. Våren spratt frem i mellom snømassivene, og langt bak hørte vi lyden av røy. (eller var det ei rype?) Jeg var fornøyd med den rypa jeg hadde med meg, og skjenket henne nypresset kaffe, mens hun bød på sjokoladekake, etter sin egen gode bakekunst. En så ren nytelse var det å sitte her å se ned på Nussvatnet (nusselig!) og hvite mektige fjell som bakgrunn, at vi helt glemte tiden, enda vi hadde lovet oss selv en dusj i Saudahallen, for å forberede kveldens aktiviteter...

Stenen der tiden renner

Topptur med utsikt mot Nussvatnet

Selv om tiden føk, tok vi oss tid til en topptur rett bak oss. Denne gang til bens. Mitt vakre følge luftet håret, mens jeg så på. Akk, hvor vakker naturen er! Deretter dalte vi nedover mot Gjuvsbotn igjen. Det ene ledet til det neste, og vips var middagen klar på Bekkestova!

Bekkestova, Kjerringtveit

Tid: ca.30 min opp, 15 min. ned

Distanse: ca.2 km i sløyfer

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: Skiføre, bratt

Cacher i området: ingen