Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 30. september 2026

Gåsafjellet

Gåsafjellet 133 moh

Kveldene begynner å korte seg ned mot ettermiddagskaffe, så vi rekker ikke de lengste turene etter arbeidstid. Men i dag forsøkte vi oss helt til Bømlo. Vi tok ferga fra Buavik og til Langevåg, før vi kjørte et par kilometer mot Andal inn til Vedvikevatnet og fant en slags parkering ved kjerreveien som skulle ta oss mesteparten av veien inn til Gåsafjellet.  

Kjerreveg 1 km innover

Denne turen blir mer som en enkel skogstur, der vi går på kjerreveg i flåttgraset inn til Sætradalstjørna og litt forbi. Omkring oss er det nydelig skog av naturlig kystfuru som vokser på de bratte bergene rundt oss. Disse er spesielt fine og trolske der de står og etterligner Kittelsen-maleriene fra 1800-tallet. 


Vedvikevatnet 

Etter 1 km kommer vi til et lite dalføre på nordsiden/venstresiden av stien. Der har det vært anleggsmaskiner og puttet rør i myrene, slik at vi kan fundere hva de er for. Midt i myra finner vi en bratt sti bratt opp en liten skrent før vi kommer opp i et litt flatere område med furutrær glissent spredt utover. 


Da er det ikke langt opp til toppunktet der bergene stikke opp av skogen og vi finner utsikt til Langevåg-området helt bort til Espevær.

Nordvest mot Berge

Sørvest mot Espevær

Sørøst mot Bømlafjorden/Sveio

Enkel
Tid: 1,5 t t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 119 m
Terreng: Kjerreveg, skog, myrlendt, bratte partier, våte partier

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar