Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 24. mars 2012

Dyraskar

Dyraskar
Det er en uke til påske, og et romantisk goturlag er på hyttetur i Sauda. Solen varmer 8 grader på 600 moh, det er vindstille, og vi befinner oss i Gjuvsbotn i Svandalen, Sauda. Vi merker fort at bekledningen er for mye, og hiver av oss til vi ser kroppsfasong, og oppbrettede armer. Det er vår i luften...

Det blir en nostalgisk tur for mitt vakre følge, og hun memorerer sin barndom i "hålet" der familen brukte å slå leir, langt tilbake på 80-tallet. Da gikk de helt fra Kjerringtveit 250 høydemeter lengre nede, med hele ungeflokken, og slekt i vide grener, opp de bratte bakkene til Gjuvsbotn. Nå er det lagt ut hyttefelt i Gjuvsbotn, og det går bilvei helt opp til der hvor "topptrekket" i slalombakken starter.

"Hålå"
Vi gikk først til "Hålå" der følget mitt hadde mange kjekke barndomsminner. Hun fortalte om et livlig familetreff, med en godt etablert base i bakken, kjekke konkurranser, og mye frilek for barna. Det var perfekte påsker på 80-tallet...

Derretter gikk vi videre oppover mot Dyraskar, der man får helt nye utsikter og nedsikter. Det var bratt opp, og ble kniving om smørefri vs. smøreski. Vi fant vel fort fiskebenteknikken, begge to, og ble nok aldri enige om hva som var best, der vi svettet opp denne solrike og vindstille dagen.


Oppe ved Dyraskar satte vi oss ved en kampestein som isbreen har fått skylda for. Våren spratt frem i mellom snømassivene, og langt bak hørte vi lyden av røy. (eller var det ei rype?) Jeg var fornøyd med den rypa jeg hadde med meg, og skjenket henne nypresset kaffe, mens hun bød på sjokoladekake, etter sin egen gode bakekunst. En så ren nytelse var det å sitte her å se ned på Nussvatnet (nusselig!) og hvite mektige fjell som bakgrunn, at vi helt glemte tiden, enda vi hadde lovet oss selv en dusj i Saudahallen, for å forberede kveldens aktiviteter...

Stenen der tiden renner
Topptur med utsikt mot Nussvatnet

Selv om tiden føk, tok vi oss tid til en topptur rett bak oss. Denne gang til bens. Mitt vakre følge luftet håret, mens jeg så på. Akk, hvor vakker naturen er! Deretter dalte vi nedover mot Gjuvsbotn igjen. Det ene ledet til det neste, og vips var middagen klar på Bekkestova!

Bekkestova, Kjerringtveit



Tid: ca.30 min opp, 15 min. ned
Distanse: ca.2 km i sløyfer
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: Skiføre, bratt
Cacher i området: ingen



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar