Floget

Floget (195 moh)

I krysset mellom 3 kommuner, ligger Floget (190 moh) og våker over Toskatjørn. For en rundtur gikk goturlaget fra Haugesund, inn i Tysvær og Karmøy, før vi endte tilbake i Haugesund igjen.

For å komme til Toskatjørn og stistart, må man kjøre Skrestien fra Skåredalen, og inn til rasteplassen ved kommunegrensen. Vegen var sperret av et tre som var sagd ned, og lå over kraftlinja. To karer hadde tydeligvis bommet, og stod der med motorsagmassakren i hendene, og viste flat hånd, som ble tydet til "stopp". Dermed måtte vi ta kampen, parkere bilen, og vandre inn til rasteplassen, 463 meter!!

I starten er stien gruset og går inn i skogen, før stigningen begynner for alvor. I kveld var det vått i stien. Vi vandret i en myrbekk, til vi kom opp i skaret mellom Floget og Trongjo. Her var det bedre sti, som leder videre inn i Haugesundsmarka og f.eks Såt.

Vi skulle opp på Floget, og etter 23 minutter var vi på toppunktet (195 moh), der vi plukket opp dagens første cache. Men et toppunkt ute på kanten trigget til turen videre. Etter 3 minutter var vi på kanten (192 moh), og kunne se alle tre kommunengrensene konsentrert nede i skaret, der E139 suser forbi. Her kunne vi også se bl.a. Såt, Krokvassnuten, Valhest, Helgelandsfjellet og Dyrafjellet, som alle er besteget. Fredrik forsøkte seg på en "Jesus-positur a la Rio" og syntes nok han lyktes i det...

Utsikt mot Karmøys høyeste: Dyrafjellet

Goturlaget liker best rundturer, så siden vi allerede var inne i Tysvær, gikk vi like godt ned daleføret ved Bratthammar. Ikke særlig mye til sti, men nedover i godt lys,  er ingen sak for nattevandrerne. Verre var det at vi havnet midt i en hage, og med gode forskanselser av piggtrå, svømmebasseng og hageavfall, kjempet vi oss gjennom utkanten av hagen, og havnet til slutt på Bratthammarvegen.

Herfra var det bare asfaltveg, den siste kilometeren til bilen, via Karmøy kommune og 2 cacher
Treet var sagd opp, og brydde naboer så på oss med fakkende blikk, mens vi stirret høymoralsk på verket...

En litt kort tur, gjorde at vi tok 5 ekstra drive-in cacher, på veien hjem, uten bulk i bilen...

Tid: ca.45min tur/retur

Distanse: ca.2 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: skogsti, bratt

Cacher i området: 3

Turorientering rundt Oskreivatnet

Oskreivatnet

Kopervik IL avd. turorientering, legger hvert år ut orienteringsposter i den nordlige delen av sør-Karmøy, for den som kjenner kartet... I kveld tok goturlaget en tur rundt Oskreivatnet for å finne 10 av disse postene. Orienteringsavdelingen hadde vært grei, og lagt postene i en fin rundløype rundt Oskreivatnet, som er rett her nede. I tillegg hadde de lagt ut en turbeskrivelse, og GPS-koordinater, for oss med orientering som fag, med IT i bunn.

Turen ble delt i 3: 

1. Sykling fra Liarlund til Olavsvang.
2. Turorientering rundt Oskreivatnet
3. Sykling fra Olavsvang til Liarlund

Det er 2 km fra parkeringen ved Liarlund til grindahuset ved Olavsvang. Turen er på brede grusete skogsveier, med en stigning på omlag 60 høydemeter. Helt fint for sykling, med eller uten ballong. Men helst med brems. Fra Olavsvang er det krevende å sykle videre, så vi satte fra oss sykkel, og tok frem GPS, orienteringskart og en sekk full av sjokolade, og trasket opp mot første topp-punkt; Storesåt (115 moh). Ved Storesåt var det to poster, som raskt ble funnet. 

Nå trasket vi videre på hittil ukjente stier. Disse stiene gikk sørøst for Storesåt, mot Melstokkevatnet, og var både tydelige, og gikk i vakkert terreng. På vei til skillet mellom de to vatnene, fant vi 2 poster til, og startet vandringen nordvestover, på andre siden av Oskreivatnet. Stiene her var også tydelige, og vi fant en post ved foten av toppene til Nordre Sålefjell, mens den neste posten lå nokså "off-pist" i forhold til stien vi forholdt oss til. Dermed ble det en avstikker, før turen rundt vatnet kunne fortsette. 

Skumring på N.Sålefjell

Vi plukket opp enda en post, før vi startet bestigningen av N.Sålefjell (119 moh), - den mer ukjente nest-høyeste toppen på Karmøy. Det begynte å skumre når vi besteg toppen, men kaffemotivasjonen var god, så det ble 2 kopper, litt drøs, og sjokolade som styrkemiddel, for resten av ferden. 

Fra nå av brukte vi lykter for å lete oss frem til de to siste postene, stadig bryte nye barrierer, hva breddegrader angår, i det vi rundet nordenden av vatnet, en bekmørk granskog, med fare for mørkt.

Siste post fant vi midt i skogen, før vandringen fortsatte opp til Skrivarvarden (78 moh); Fredriks favoritt på Karmøy. Herfra er ikke turen lang ned til Olavsvang, og turen varte heller ikke særlig mye lengre. En fin kveldstur, må der sies!

Tid: ca 2 t rundtur fra Olavsvang
Distanse: ca.6 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: grusete stier, skogsstier, småkupert

Cacher i området: 8 + omegn


<<< Trykk på kartet for å zoome

Aksla

Djuvsbotn

Å feire påske i Sauda og Svandalen, kan være et sjansespill. I fjor var påsken både varm og solrik. Ellers er det godt mulig at påsken kan være både regntung og sørpete her på Sørvestlandet. Dermed var det med stor glede at vi opplevde hele påsken som både snørik og solrik.

Sola stod høyt på klar himmel, da goturlaget spente på skiene og gikk fra Djuvsbotn og opp opp opp. Det var isete føre, men bare noen få kuldegrader. Følget forklarte at slik er turgåing i Svandalen: "opp"

Jeg har i år investert i smøreski, noe jeg kanskje ikke skulle gjort, da jeg verken orker å sette meg inn i farger, eller har investert i smørning. Likevel ga jeg smøreren på sportsforretningen i Haugesund skylden (!) slik som landslaget ellers gjør.... Følget mitt hadde smørefire ski, uten at det hjalp noe særlig på festet heller. I bakken i dag var det hardt og glatt. Dermed kom turlaget til enighet, at neste gang vi skal opp opp opp, er det skinnfeller som gjelder. Amundsen hadde rett (!)

Opp opp opp

I fiskeben gikk det altså, med en fart på mellom 2 og 3 km /t helst i brøyteretning, rett opp, men dels i gode opptråkkete løyper som snodde seg opp til 800 moh. Det er en frivillig entusiast som tråkker skisporene her ute i villmarka. Og det koster kun den kollekten folk ønsker å gi. Bra engasjement !

På under timen, hadde vi klatret 241 høydemeter fra parkeringen i Djuvsbotn til Aksla (Sømløkjenskaret). Det er et slående syn å klatre fra høyt til høyere, der kvitfjellet skinner skarpt i mot en, - jo høyere man kommer, mens fjorden og den grønne dalen langt nedenfor vitner om at våren er fullt i gang.

Ravnafjell og steinen

"Aksla"

Oppe ved Aksla (ref. følget) lette vi etter en vindstille plass. Det var nesten ikke vind, men de små flaue vind-dragene var iskalde. Til slutt fant følget seg en sten å gjemme seg bak. En bekk sildret siklende under isen, og vi satt oss ned, for en god kopp kaffe (mrk. "GOD").

Kaffen ble kort 

og rumpa kald

så vi reiste oss fort

og satte i en trall

(ja jeg kan dikte også)

Rastestenen ved skavla i Aksla

Nå gikk vi bort til "topptrekket" i Svandalen, og satte utfor de harde løypene. Selv om skiene våre var utstyrt med stålkanter, ble de vel pinglete i det harde underlaget. Vi styrte oss etterhvert i lengre og lengre svinger, før vi etter noen få minutter var ved bilen i Djuvsbotn igjen. Det føltes som en topptur, og ikke var vi langt fra heller... Ahhh, for en påske!

Tid: ca 1-2 t rundtur
Distanse: ca.6 km rundtur

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: bratt, snaufjell

Cacher i området: ingen


<<< Trykk på kartet for å zoome