Karmøys høyeste fjell

Som lovet i forrige innlegg; Fredrik har bidratt med forskningen; Karmøys høyeste fjell. Siden Fredrik tok alle over 74 meter, høyner jeg med alle over 75 meter (!)

S.Sålefjell

S. Sålefjell 132
N. Sålefjell 119
Storesåt 115
Håvelifjellet 108
Udnevarden 106
Medfjellsvarden 100
Sandfjellet 98
Rossafjellet 97
Stiklevarden 94
Høgahåland 94
Tverrdalsvarden 92
Pålsvarden 90
Ørnahaugen 89
Brekkevasshøgda 86
Kjerringtuva 84
Hilleslandshaugen 83
Rambaskår 78
Tipphaugen 78
Skrivarvarden 78
Kvalingstadfjellet 76
Syreglåna 76

Kjerringtuva

I kveld tok goturlaget en kombinert sykkel / gangetur / bakketrening, da vi besteg Kjerringtuva (84 moh) på Karmøy. Utgangspunktet var to geocacher ved Rossavatn, men da Fredrik hadde oppdaget at toppen ikke var langt unna, linket han straks til vår planlagte tur til Jotunheimen, og foreslo en skikkelig bakketrening.

Vi startet fra hvert vårt hjem i Kopervik, på sykkel, og møttes ved Gamle Sundveien, som i dag bare er i bruk av bønder, rånere og syklister. Vi syklet hele denne veien til Skår, hvor vi syklet traktorveien inn til Speiderplassen, og plukket opp den første cachen.

Nå fulgte vi stiene til Gapahuken på andre siden av vatnet, dvs det gikk ikke så bra, siden jeg ikke forstod verken retning eller hukommelsen, men fulgte mening og ytring som jeg stod for. Dermed forvillet jeg meg en stund inn i nedblåst skog og bekkefar og bekkemor, til vi endelig bestemte oss for faktisk å følge stien.

Flom i Rossavatn

I Gudbrandsdalen klager de over flom og høy vannførng, men ingen sier noe om Rossavatnet. For her lå flere deler av stien under vatn, slik at vi faktisk måtte vasse (!) I morgen kontakter vi Kleppa siden hun er Rogalending!

Likevel, gjennom dramatiske øyeblikk ved Rossavatnet, kom vi frem til Gapahuken, der jeg lot Fredrik finne cachen først.... I området fant vi også blåbær. Her er beviset, men i frykt for å avsløre hvor vi fant det, tok jeg bare et nærbilde...

Turen var blåbær

Etter dette var motivasjonen på topp for bakketrening. Jeg slo til igjen med hukommelse og valgte feil sti igjen, men snudde brått i frykt for mer sarkasme. Så i det øyeblikket var vi på rett vei igjen. Vi gikk tilbake til nordenden av Rossavatnet, og fulgte skiltingen opp til Kjerringtuva. Her foreslo jeg at vi istedet skulle følge bekken, men Fredrik hadde fått nok, og vi fulgte likevel stien.

Plutselig åpnet landskapet seg, og en relativt vid dal lå foran oss. Det var tid for vassing i våt mark, preget av regnfallet de siste dagene. Men heldigvis var det staket for vinterløypa (!?) her, så vi fulgte pinnene like opp bakkene i en prevantiv spiral opp mot toppen.

Öppna landskap

Her oppe var det fantastisk utsikt, med unntak av bossplassen rett der nede. Vi så Utsira mer tydelig enn noengang, Rambaskår til venstre for flyplassen, skimtet Tømmerhammar i det fjerne i nord, Haugesundstoppene, Såt, Låt, Måk, Kakk, Pukkk Lukk og Ratt (tror de heter det) dessuten Rambaskår, - som fortsatt frister, Boknafjell som er besteget og Sålefjellene i sør. 84 høydemeter, gjør jobben sin på Karmøy. I den forbindelse vil Fredrik snart publisere "Topper over 84 m på Karmøy"

Kjerringtuva, med utsikt mot Rossavatnet

Nå gikk vi rett og slett hjem, og hjem kom vi...

Melstokkevatnet rundt

Melstokkevatn

Med feber, sår hals og dau kropp, var likevel abstinensen for marka stor nok til å dra på tur. Turorientereren Fredrik hadde poster å finne ved Melstokkevatn, og med mål om å drikke kaffe ved Balko-hytta, dro to slitne nordlendinger den tunge veien til marka, med sønn Henry som kanin foran.

Henry buldrer

Glade over at det på yr.no meldte opphold og 0 mm nedbør trasket vi 2 meter, før yret begynte å vise at 0 mm ikke alltid er 0. Vi gikk kjerreveien fra Stokkastrand, og fulgte den til vi så K, for Karmøymarsjen, og "gul", for Sålefjellsmarsjen. Vi var tydeligvis på ugrodde stier, gjennom skog, over rot, opp og ned berg, og like inn til botnen av Melstokkevatn, der det er en rasteplass ved et gammelt og nedslitt steingjerde. I området fant vi første post, og oppdaget et overdådig grønt dekke over hele skogen der inne.

Ved Melstokkevatn

Den grønne skogen

Fredrik sa "NEI", og vi gikk videre med retning mot Balko - hytten på en odde som stikker seg sørover i vatnet. Vi gikk i pøsyr på en fristende og bred sti, til vi etterhvert så at dette bare var lureri, da stien ble smalere og smalere, våtere og våtere, jo nærmere vi næret hytten. Inne i skogen, på et høydepunkt var det en uglekasse, men uten ugle. Derimot var det en høyde til, der post nr. 2 ble funnet av Jacksons, og vi kunne gå rett mot hytta.

Gladere ble vi da vi så at hytten hadde en trapp med tak over, så der satt vi og så på pøsyret, mens vi hørte tordenbrak fra Bokn. Brødskiver, kaffe, banan og Freias favoritter ga oss ny energi, så vi var oppi 50% toppform igjen, og Fredrik sa "NEI", slik at vi kunne gå videre.

Balko - hytta

Rast i levegen (hahaha)

Vi snakket om det skulle ha vært en kjeftespalte for yr.no. Så slik gikk nå den diskusjonen, deler av turen, helt til vi hadde funnet en post til, og fikk se gruvene på Melstokke, ikke langt unna, - noe som fikk Fredrik til å tenke...

Pøsyret ga seg ikke, selv med opphold og solgløtt innimellom. Så etter dagens fjerde post, tok vi strake veien til bilen, forbi store okser med jur, og hjem til en daff aften, hver til sitt...

Melstokkevatn rundt