Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 19. juni 2011

Melstokkevatnet rundt

Melstokkevatn

Med feber, sår hals og dau kropp, var likevel abstinensen for marka stor nok til å dra på tur. Turorientereren Fredrik hadde poster å finne ved Melstokkevatn, og med mål om å drikke kaffe ved Balko-hytta, dro to slitne nordlendinger den tunge veien til marka, med sønn Henry som kanin foran.

Henry buldrer
Glade over at det på yr.no meldte opphold og 0 mm nedbør trasket vi 2 meter, før yret begynte å vise at 0 mm ikke alltid er 0. Vi gikk kjerreveien fra Stokkastrand, og fulgte den til vi så K, for Karmøymarsjen, og "gul", for Sålefjellsmarsjen. Vi var tydeligvis på ugrodde stier, gjennom skog, over rot, opp og ned berg, og like inn til botnen av Melstokkevatn, der det er en rasteplass ved et gammelt og nedslitt steingjerde. I området fant vi første post, og oppdaget et overdådig grønt dekke over hele skogen der inne.

Ved Melstokkevatn

Den grønne skogen
Fredrik sa "NEI", og vi gikk videre med retning mot Balko - hytten på en odde som stikker seg sørover i vatnet. Vi gikk i pøsyr på en fristende og bred sti, til vi etterhvert så at dette bare var lureri, da stien ble smalere og smalere, våtere og våtere, jo nærmere vi næret hytten. Inne i skogen, på et høydepunkt var det en uglekasse, men uten ugle. Derimot var det en høyde til, der post nr. 2 ble funnet av Jacksons, og vi kunne gå rett mot hytta.


Gladere ble vi da vi så at hytten hadde en trapp med tak over, så der satt vi og så på pøsyret, mens vi hørte tordenbrak fra Bokn. Brødskiver, kaffe, banan og Freias favoritter ga oss ny energi, så vi var oppi 50% toppform igjen, og Fredrik sa "NEI", slik at vi kunne gå videre.

Balko - hytta
Rast i levegen (hahaha)
Vi snakket om det skulle ha vært en kjeftespalte for yr.no. Så slik gikk nå den diskusjonen, deler av turen, helt til vi hadde funnet en post til, og fikk se gruvene på Melstokke, ikke langt unna, - noe som fikk Fredrik til å tenke...

Pøsyret ga seg ikke, selv med opphold og solgløtt innimellom. Så etter dagens fjerde post, tok vi strake veien til bilen, forbi store okser med jur, og hjem til en daff aften, hver til sitt...

Melstokkevatn rundt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar