Sør-Karmøy rundt på sykkel

Det er det beste sykkelværet vi kan få: Vindstille, sol og en klar høstluft. Lyset viser frem naturens beste høstfarger. For sjeldenhets skyld kan vi sykle uten motvind på øya i vest: Karmøy.

Sykkeltur rundt Sør-Karmøy er nok en dagligdags trim for landeveis-syklister, med sine 4 mil, men kan også være en fin rolig dagstur for oss dødelige.  Man kan starte fra alle tettstedene på Sør-Karmøy og få den samme runden. Jeg valgte å starte fra det nordligste punktet, Kopervik, og syklet sørover på Vestre Karmøyvei. Resten av goturlaget hang på ved Sævelandsvik, 7 km lenger sør.

Det var lett å tråkke i dag, og snart hadde vi passert både Åkrehamn og Ådland, med stø kurs sørover. Det er flatt landskap forbi Stava og ned til Ferkingstad. Dersom vinden er rolig som i dag, triller nærmest sykkelen av seg selv. Fra Ferkingstad går "Burmaveien" rett østover til den østre langsida av Karmøy. Dit skulle vi også, men ikke før vi hadde nådd øyas sydligste by.

Fra Ferkingstad kirke begynner det å bli noe mer kupert. Svingene slynger seg gjennom Sandhåland og Sandve før veien flater ut igjen mot Skudeneshavn. Det går også an å velge ruta om Syreneset, for en mer landlig tur, men det er litt omvei, og vi følte at farten var for stor til å svinge av mot sørvest.

I Skudeneshavn tok vi oss en drikke og nøttepause før vi startet på Austre Karmøyveg. Med solskinnet i vest, kom ettermiddagslyset som skinte over høstfargene. Etter dumpa "Vik" og bakken til Falnes kirke syklet vi over slettene forbi Hovdastad. Også her kan man få en enda mer landlig tur, ved å sykle via Hillesland og Dale. Vi hadde for stor fart, og valgte derfor ikke å svinge rett mot nord.

Videre mot Blikshavn slynger veien seg i krappe svinger og småbakker. Etter et stykke med berg og lyng, kom vi til tett granskog. Variert!

Det er viktig å høre etter billyder, for i disse skogene er bilene de farligste dyrene. Utenom det er det en flott sykkeltur langs "austre siå" Nord for granskogen kom vi til Tømmervika, der ospen stod og lyste gult foran blå himmel. Løvtrærne lyste i alle farger mens vi syklet mot Stokkastrand. Høsten er vakker!

Ved Stokkastrand er det flatt igen, med noen bakker som avveksling før man er i Kopervik. der skilte vi  lag, og var fornøyd med ettermiddagstrimmen.

Boost le´map

Tid: ca. 3t

Distanse: ca. 42 km

Vanskelighetsgrad: middels, lang sykkeltur

Terreng: afaltert gangsti og landevei

Tengdal

Tengdal

Det er en våt værtype over fylket, men vi reiser inn til gohytta i Sauda likevel, og biter tennene sammen for en tur i pøsregnet neste dag. Ingeborg vil vise meg en vakker dal i Saudaområdet, og har minner fra en rekordvarm sommer med bæremeis i bratte bakker. Ikke akkurat sommer i dag, men landskapet ligger vakkert og vått foran oss, da vi kjører opp bakkene fra Åbødalen. Det er en liten parkeringsplass også, selv om denne nok er regnet for hyttegrenda som ligger oppe i dalen. Her parkerer vi, for vi regner ikke med stor trafikk i dag.

Bratt veg til Tengdal

Vi starter turen i pøsregn, og slik går nu dagen (!). Bakkene er bratte helt fra starten av, så det er bare å stålsette seg med en gang. Med så mye regn, er vannføringen stor, og her hvor den fosser ned, ser vi et voldsomt slør langs hele turen.

Når vi kommer opp den første kneika, kommer vi til ruinene av en løe. Slike ble plassert mange plasser i Saudaområdet, minnes vi, fra turen i vår. Informativt nok står det "Midt-lia" på et turskilt. Å være halvveis er belønning i seg selv...

Vi vandret videre opp neste kneik, stadig på kjerrevei, -noe som er takknemlig på våte dager. Lenger opp i lia kommer vi til en seter som har utviklet seg til en liten hyttegrend. Her er det en god blanding av bevarte tømmerhus og moderne hytter. Ikke nok til å stoppe å undre, så vi vandrer frem til målet. Det er ikke langt unna, og etter kort tid er i på flaten der målet vårt er.

Tengdal

Vi kommer snart opp til en stor flate, med en buldrende foss som bakteppe. Over bekken, som er veldig elvete i dag, er det laget til en fin bru. Her oppe ligger det en liten grend av eldre hytter. Tømret opp og med velgjorte steingarder rundt. Over oss ligger Tengdalsnuten (949 moh) majestetisk, så det hele er veldig prehistorisk, idyllisk og vakkert.

Ingeborg springer fort bort til et snekkerlag. De renoverer en av hyttene, og vi får vite at mange av hyttene er opp til 100 år gamle. Vi får også vite at leden videre kan føre oss helt til Etne, om vi vil. Det vil vi ikke, men turen kan ikke stoppe her! Derfor går vi opp elveleiet til Tengdalselva, der den flotte fossen viser muskler.

Tengdalselva

Det blir dermed en bratt bakke til, før vi tenker at det visstnok bare går oppover i dag. Det er tid for å snu. Nå trasker vi nedover, og over sletta, denne gangen i myra, til vi kommer frem til den søte bekken "Søtebekk". Videre herfra på stier, mot onkelens hytte rett der nede. Der skuer vi veggen og trappa, og inntar kaffe og sjokolade.

Søtebekk

På turen hjem krysser vi Tengdalselva igjen, som viser muskler hele veien, slik at jeg selv føler meg som en vekling. Regnet øker på, kameraet blir vått, og mange fuktige bilder blir tatt på vei tilbake til bilen. Det ble en våt dag, men i et vakkert landskap hele turen. Anbefales.

Trykk for gokart

Tid: ca. 2t

Distanse: ca. 6 km

Vanskelighetsgrad: lett

Terreng: kjerrevei, bratt, myrlendt

Pannekaker på Ryvarden

I dag var det et nydelig vær over Haugalandet, og en gotur fristet etter en overvekt av regn i år. Det ble 2 goturfamilier på tur i et vakkert kystlandskap og klar høstluft.

Når vi kom til Mølstrevåg, skjønte vi fort at det var trafikk ut mot fyrtårnet. Det var nok en utstilling i gjære, for her var det nesten ikke parkeringsplass å finne. Vi sysselsatte barna med geocaching helt fra starten av, og selv lekte jeg med kameraet mitt.

I vår var en turist uheldig med primusen, som førte til en storbrann i lyngheiene. Men naturen vokser seg til. Gresset og den blå himmelen sammen med de brente buskene ga turen et nytt friskt syn. Synd og si det, men fint å se området på en ny måte.

Brannskader på veien ut til Ryvarden

Veien ut til Ryvarden har trillestier, og er egnet for rullestol, som vi hadde med oss i dag. På veien ut møtte vi også på en turistinformant fra Skuddnes, som kom kjørende i en bil (!) faktisk.. Ikke like idyllisk, men hendelsen var fort over. Biler går fort. Vi siktet videre mot Ryvarden.

Selv på en stille dag som denne, kjennes trekken godt fra "Slettå". Vi lette litt før vi fikk ly for trekken. Planen var å lage pannekaker på primus (!) Kanskje litt upassende akkurat her, - men vi hadde ikke tenkt på brannen før vi så de brente buskene. Ute ved fyret fant vi en lun plass der matlaging stod på menyen. Det ble pannekaker på primus uten brann, og sjokolade med nypresset kaffe til dessert. Barna likte ikke kaffen, til opplysning.

Pannekaker ved fyret

Etter et godt måltid, var det tid for å gå hjem igjen. På veien tilbake fant barna den siste geocachen på strekningen, og så bar det hjem til hjem.

Geocaching ved Ryvarden

Les om andre turer til Ryvarden her

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.30 min. hver vei

Distanse: ca.2 km hver vei

Vanskelighetsgrad: handicap

Terreng: grusvei, småkupert

Cacher i området: 4 + omegn