Misty Mountains I

Fra hytte til hytte i Etnefjella 

Del 1: Svandalen - Nordstøldalen - Storavassbu

Det var ingenting som lovet godt, - værmessig, før vi dro på tur denne første dagen på vår lenge planlagte tur i Etnefjella. Hele vinteren, våren, sommeren og høsten har foreløpig vært et eventyrlig år med sol og fint vær på Vestlandet, men nå skulle vi få igjen... Foran oss lå 3 dager med gråvær, og en 3 - dagers mars på over 35 km. 

Grusveier fra Lyngmyr til Nordstøldalen

Været skulle likevel ikke stoppe oss, for motivasjonen var absolutt tilstede, og godama ville heller ikke gi seg. Vi har tidligere opplevd at værmeldingene slår feil. Fra hytta i Svandalen skulle vi i dag ta oss via Lyngmyr og Nordstølen, til Storavassbu, en 24 år gammel DNT-hytte i Etnefjella, men like innenfor Saudas grenser. 

Det var yr i lufta, da vi parkerte ved Lyngmyr og tok til vandringen opp de bratte bakkene mot Mosbakka og Risvollia. Vi gikk på gruset bilvei, så underlaget var ikke til å klage på. Det tok ikke lang tid før jakkene var dekket av dugg, og det var langt igjen. 

Risvollia

Etter en times gange kom vi til parkeringsplassen  ved Risvollia, og kunne begynne oppstigningen mot Nordstølen. Vi fortsatte på gruset vei, i duggete regn, og var etter en halvtime kommet til i åpnere terreng, med stølen liggende fint midt i den. Dalen er vakker, med høye fjellsider liggene rundt, men dessverre er det noen høyspentmaster som ødelegger litt for det fotografiske.

Nordstølen

Vi møtte to eldre par opp langs dalen, hvorav de ene bare ønsket oss bedre vær, mens de andre ønsket oss lykke til. De siste kunne fortelle oss om utfordrende stier mot Storavassbu. Jeg tenkte at det var godt å være forberedt på det, spesielt på våte dager, der berg er glatt og stiene våte. 

Nordstøldalen

Det hadde begynt å gnage litt i skoene til Ingeborg, og idet det var slutt på veien, og våte stier lå foran oss, så vi fant ut at det måtte festes gnagsårplaster på hælene. Vi hadde gått i to timer, og tok oss tid til en matbit. Så begynte vi på stigningen mot ...skaret. 

Gnagsårplasteret må frem

Omgivelsene var ikke til å klage på. Midt i det golde landskapet, brukket av  rød blåbærlyng, grønne stikkete einer og gråhvit myk reinlav på steinene, var det brudeslør av fosser i alle retninger. Hele scenen ble rammet inn av skylaget som truet med å rulle ned hele teppet før dagen var slutt. Vi ville frem før den tid.

Mot Hanaskar

"Hanaskaret" var helt annerledes enn vinterstid. Da gled vi lett gjennom det trange skaret, og ned til Storavatnet. Når snøen forsvinner, er terrenget ulendt med våtmark midt i skaret. Her måtte vi klatre mellom store steiner, som lå i en ur langs leden vår. Men skaret er ikke langt, så snart var vi nede ved Storavatnet.

Ingeborg finner modne blåbær i høyden

Storavatnet

Fra vatnet går stien opp langs en hylle, et stykke. Vi gikk i en høyde, omtrent 20 meter over vatnet og passerte bjørkeskog, og vakre fosser. 

Fin hylle langs vatnet

Siste ura frem mot Storavassbu

Så, halvveis langs vatnet, går stien gjennom nok en ur. Det går helt fint på tørre dager, men i dag var steinene glatte og sleipe, og det var lett for å gli å slå seg. Det hadde vi ikke særlig lyst til, siden vi hadde 2 dager til foran oss. Vi passerte derfor ura med stor forsiktighet, og kom trygt i havn til Storavassbu, uten en skramme. Det var enda tidlig på dagen...

Storavassbu i sikte 

DNT-hytta har 3 soverom og en stor sovesal på kvisten. I tillegg en liten sikringshytte med 2 sengeplasser og utedo.. Vi etablerte oss fort med vedkubbe i ovnen, finnbiff i panna og en vinskvett i glasset, og koste oss foran peisen til det ble for varmt. Til desert forsynte vi oss av provianten på hytta, og Ingeborg stekte lapper.

Storavassbu

Skyene trenger seg på inn i dalen

En lang ettermiddag ble det til å hvile ut, og godt var det, for neste dag skulle bli mer utfordrende enn forventet...

Trykk på kartet for å se detaljer

Tid: ca. 4 timer

Distanse: ca. 9 km

Terreng: Grusvei, sti, ur, myr, bratt

Vanskelighetsgrad: Middels

Søndagsturer med hjul og vaffel

Med hjul på tur

I dag tok jeg, Godama og Jørgen en søndagstur. Vi valgte "Åkraturen" til Kinnetoppen, som alltid er en opptur når man er avhengig av hjul. Det fins også mange andre ruter som er fine å ta med hjul, på Haugjkalandet, om det er rullestol eller barnevogn, og her vil jeg nevne de jeg mener egner seg best, for familier med hjul:

Kinnetoppen

Kinnetoppen

Dagens mål, Kinnetoppen er en halvtimes spasering for voksne, fra parkeringsplassen og opp til hytta. Søndager er den åpen med åpne mennesker som ønsker framandfolk og kjente varmt velkommen. De serverer lapper eller vafler hver søndag, og tar bare kollekt i betaling. Kaffen er alltid på kanna, og går det tomt for vafler er det alltids kjeks å få der oppe.

Turen opp er en god stigning for hjulbente familier, men stiene er brede, gruset og gode å gå på. Etter regnet for noen uker siden hadde denne stien fått ordentlig bank, men i går var de flinke fjellagsfolka på plass for å reparere, og hadde ordnet det meste av ruta tlbake til normalen. Resten tar de nok snart, kjenner jeg de rett...

Røyningsbu

Et annet mål for familier med hjul er ruta til Røyningsbu. Denne ruta må ta ta fra Hillesland, dalen øst for Skudeneshavn. Til fots kan du gå inn fra hvor du vil, men med vogn, rullestol eller sykkel, er nok denne ruta aller best. Vær varsom med parkeringen, Bøndene bruker veien (!) Du kan trille hele veien fra asfalten og opp langs beitene mot Røyningsbu. Veiene er nok litt grovere enn de i Åkrehamn, men fullt mulig, med en liten slump vilje.

Inne på hytta ønskes du velkommen av vafler og kaffe, fra fjellagsfolket. Vis respekt her, for disse folka har atskillig mange arbeidstimer for å gjøre Skudemarka til en perla av et turmål, og er blant de ivrigste jeg kjenner til. Det er hyggelige folk som er stolt av marka si, og de har åpent på hytta hver søndag til kl.14.

Håvåshytta

I grenselandet mellom Tysvær og Haugesund ligger Håvåshytta, som kan nåes med lang eller kort tur. Velger du den korteste kjører du opp dalen fra Førre, og går fra perkeringsplassen på Nodland. Her er det gode grusete og brede stier inn til hytta, hvor det serveres vafler og kaffe hver søndag fra sept - mai. Det er Haugesund turistforening som driver hytta. Greit å beregne en god halvtime hver vei, fra Nodland og inn hit.

Velger du heldagstur, kan du gå fra Stemmen eller Kattanakk i Haugesund. Denne turen vil nok ta 2 timer hver vei, så sjek åpningstidene om du er sulten på vafler.

Kringsjå

Kringsjå er ikke like trillbart som de andre hyttene, men vi har klart turen med rullestol, den også. Hytta er drevet av en egen interessegruppe: "Kringsjåhyttas venner" som er et vennlig lag, og tar varmt i mot alle gjester på søndager. Også her er det gode vafler og kaffe. Turen inn går fra toppen av Steinsfjellet, og tar maks 20 min. inn. Det er også verdt å gå opp den siste bakken til Kringsjåsætra, hvor det i lange perioder av året er høy sannsynlighet for villsau. For familier uten hjul er det utallige stier i Haugesundsmarka: Såt, Krokvassnuten, Trolladalen, osv.

Rio Higueròn

Frigiliana

Denne helga befant jeg og mine kollegaer oss i Nerja, en by i Malaga, Andalusia, Spania, Europa, Jorda. Vi tok oss en tur opp til Frigiliana, en fjellandsby som offisielt er Spanias vakreste. Det viste den seg også å være...

Veien tilbake til Nerja skulle vi ta til fots via elva Higueròn, som visstnok skulle være en vakker og vill naturopplevelse. Rett fra sentrum, var det skiltet ned til en trang dal. <misvisende stod det 14,6 km. Egentlig er turen bare halvparten så lang. Vi gikk ned i en trang dal, og kunne ikke se noe annet enn et tørrlagt elveleie. Temperaturen lå rett under 30 grader, og med lite fare for regn, la vi ut på tur gjennom elveleiet og nedover.

Valle del Rio Higureòn

Avocado

Lærere i flokk

På forhånd hadde jeg forventet gode grusete stier, sterkt kultivert av den vestlige kultur og imperialisme, men dette var nærmere "off-pist" enn kultivert. Det var likevel ikke vanskelig å finne vei nedover elveleiet. Noen alternativer var det nemlig ikke. På begge sider hadde vi bratte fjellsider. Langt opp kunne vi se mange grotteåpninger, som distriktet her er kjent for. Men nede i elveleiet var det palmejungel, avocado og fremmed flora. Skulle tro vi var utenlands...

Grotter i fjellveggen

Jungel i elvedalen

Etter etpar kilometer kom vi ned til en trang kløft. Her var vi glade for ikke å komme i regntiden, for her så det ut som om elva hadde gjort jobben. Da det viste seg at kløfta var litt vanskelig å komme gjennom, stoppet jeg litt opp og snudde. Ved siden av elva så jeg antydning til steintrapper, og prøvde meg utpå disse. Det viste seg å være turens melt kultiverte parti. Fine støpte trapper, prydet med natursten førte oss trygt i overkant av kløfta. Den ledet oss ned til dypet av skaret og ut av kløfta.

Spennende elveleie

Gode steintrapper over kløfta

Ute av kløfta

Herfra fikk vi et 4 kilometer flatt parti tilbake til Nerja, delvis i elveleiet, men mest på gruset vei.

Granatepletre

Kollegaer Flor og Ellen Marie kunne fortelle mye om sin kunnskap av eksotiske planter, fra banantrær, avocado, til fennikel og kaktuser. De fristet også med granateple fra et tre ved elva. Så dermed har jeg vært med på granatepleslang, uten splintskader, for øvrig.

Fredrik på slang

Flor viser hvordan man håndterer granateplene 

Ellen Marie deler sin kunnskap om fremmed flora

De røde fruktene er visst gode og saftige, men må håndteres med hansker

Bambusplanter

De siste 2 kilometerene var ikke den store naturopplevelsen. Her gikk vi under flere veibroer, med hustomter og småbruk på begge sider av elveleiet. Men tittet vi bakover så vi nydelige fjellformasjoner, og Spanias vakreste by liggende mellom de...

(track kommer senere)