Lyngmyr - Risvollia

Snørikt i Sauda

Vi er tilbake til Bekkestova i Svandalen, Sauda, hvor det har snødd like mye som sist. I skylaget er det nå sprekker, og vi kan skimte stjernene på blå himmel da vi ankommer Svandalen fredag.

Bekkestova by night

Ole herjer i nord, og vi får litt kuling, selv i lune Svandalen (Svaldalen?) På lørdag er vi værfast og har nok med å overleve lillebroren til Ole. Det er i tillegg stadig snøfall i Sauda. Bekkestova har blitt "spa - senter" i år. Det gjelder å få vekk snø hver gang. Lørdagen går til å redde taket på hytta, i motvind.

Snørik vinter

Søndag får vi på oss skiene, snøvær til tross, og ruller ned til Lyngmyr skiskytterstadion, for å labbe bakkene mot Risvollia. Vi har gode minner fra nydelig påskevær, perfekt skiføre, og god tid, - fra etpar år tilbake. I år ser det ut til å bli et rekordår i snømengde og en lang skiseong i vente, men vi synes vel det holder nå...

Løypene fra Lyngmyr

Det er nullføre på veien og i løypa. Kladdene fester seg like godt unders skiene som sist, og gir oss klisterfeste i oppoverbakkene. Skiene blir også dobbelt så tunge. På hver avsats må vi banke snøen av. Vi fortsetter, vel vitende om at det er et vintereventyr vi går i. På grantrærne ligger snøen like tungt som under skiene. Et vakkert skue...

Vi labbet oss oppover, med gradvis stigning, og omsider begynner skiene å gli. Opp den siste bakken mot Risvollia har enda ikke vinteren fått fryst bekken, så den har; sammen med vinden, - lagd sine egne formasjoner i terrenget. Fantastisk kunstner. Gaudi kunne ikke gjort det bedre (!)

Opp  bakken kommer vi til ei slette og et stidele. Her husker vi at den ene løypa vendte oppover og mot Nordstøldalen, mens den andre vender mot Risvollia, i en nedoverbakke, stort sett. Etter å ha slitt med kladdføre en time, bestemmer vi oss for å vende nesen tilbake, og si oss fornøyd med en korttur, for denne gang.

Stidele ved Risvollia

Veien tilbake blir morsommere. Det blir endelig fart på skiene, og med de mange bakkene nedover, går returen som en dans: Dobbeldans.

Lenke til UT.no - kart

Tid: 1 - 1,5 t t/r

Distanse: ca. 5 km t/r

Løype: Opptråkket skiløype, kupert, delvis bratt

Allmannamyr

I dag gjorde jeg litt kartlegging i Skudenes-området igjen. Fra den tiden jeg bodde i Skudeneshavn, var dette mitt nærmiljø og jeg ble etterhvert godt kjent i området. Dagens mål var rett og slett bare å kartlegge. Lyset var ikke påfallende godt, mens mørket falt bedre. I stedet for motivjakt i spennende lys, ble det to rundløyper før kvelden kom.

Allmannamyr er et populært rekreasjonsområde i Skudeneshavn. Det ligger kant i kant med idrettsarenaen, og nabolaget danner en grense for området. Midt på Allmannamyr ligger et tjern og en liten fjelltopp. Tjernet er omkranset av gode stier, og fra toppen Nauthidleren (74 moh) får man utsyn over det ganske Skudd´ness.

To fellesmarsjer arrangeres til og fra idrettsplassen her: Skudehallen er målet for Karmøymarsjen (20 km), og også start/mål for Vårspretten (9km) Skiltinga er ikke til å misforstå. Det er skiltet mange fine ruter, både korte og middels lange.

Runde 1 "Allmanamyr rundløype": Jeg vandrer rundt tjernet i en fei. Det er unnagjort på 15-20 minutter, og passer godt for trilletur eller joggetur, evt bikkjelufting. Rundt halve tjernet er stien smalere, men går an å trille, med litt innsats. Her har man tjernet i sikte rundt hele veien, med mer eller mindre skogvekst. Er du heldig ser du flokker av ender, gjess og svaner plaske i vatnet. I dag var de fraværende.

Tjernet og Nauthidleren bak

Lenke til UT.no - kart

Tid: 15 - 20 min

Distanse: 1 km

Stier: trillbart, tørt, flatt

Runde 2 "Nauthidleren rundløype": Samme utgangspunt, men nå følger en hovedstien, til det er godt skiltet mot diverse turer, blant annet Nauthidleren, som er Almmannamyr (og Skudenes) sin egen topptur. Den rager 74 moh og er lett å klatre opp på gode stier. Ikke trillbart dessverre. Jeg kom meg opp, og selv den vesle toppen ga meg andpust, på tross av det fraværende fuglelivet i tjernet nedenfor. På toppen har man et vakkert utsyn over Skudeneshavn.

Allmannamyr

Stien fortsetter på andre siden, og går bratt ned mot tjernet igjen, og da kan man gjøre som jeg: runde tjernet på den smale vei, evt ta den brede vei tilbake der en kommer fra.


Javel! Så var det også kartlagt.

Lenke til UT.no - kart

Tid: 20 - 25 min

Distanse: 1,5 km

Stier: kjerrevei, skogssti, delvis bratt, tørt

Åkrene på Åkra

Jeg fikk endelig tid til å nyte det gode været vi har hatt de siste dagene, men bare for en kort tur, før sola gikk ned. Valget ble derfor Åkrehamn, og en rundløype jeg ikke har prøvd ut.

Oppstart var fra stallen utpå åkrene. Her svinser flotte hester rundt på beite, og de svanser. Stiene herfra går rett over åkrene og inn i skogen til en grillplass, som lokalt er kalt "speiderplassen". Derfra videre opp til Åkre fjellags hytte "Kinnebu".

Rett før skogen går det en kjerrevei til høyre, som man bør ta om man er avhengig av hjul, for denne rundturen. Ellers er grusveiene opp til Knnnetoppen helt fine for denslags.

Jeg gikk inn til grillplassen. Det var stille her, så tidlig på ettermiddagen. Været lå også på vent, men jeg ventet ikke, bråsnudde og fant en sti i skogen. Den skulle føre meg videre i rundløypa mi i dag.

Speiderplassen

Snarveien i skogen

Ut av skogen igjen lå veien strak over åkrene, og jeg fulgte denne, ganske så apatisk, uten å tenke. Rundt meg lå åkrene grønne eller golde, med himmelblå ovenfor, og en fin liten bekk, med sivgras og og ettermiddagslys blinkende.

Jeg møtte en rytter, og ante hva som kom. For ikke lenge etterpå passerte jeg en stall, med store inngjerdinger. Veien videre gikk gjennom noen småtun og ei grend, før jeg vendte tilbake mot åkrene og til bilen.

Det ble en kort tur, med smak av goværet, denne vinterdagen uten snø...

Lenke til UT.no - kart

Tid: ca. 30-45 min

Distanse: ca. 4 km

Terreng: Grusvei (sti) flatt, tørt

Vanskelighetsgrad: Trillbar, enkel