Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 23. mai 2016

Lett rute til Sålefjellet

Med utsikt mot Reiarsvatnet, sørøst
Det ble tid til en kveldstur, så jeg valgte denne lette og raske ruta til Karmøys tak. I rask gange, fint vær, med litt blest, gikk jeg den fine Gruveveien fra Søstokke (NB! Parkèr ved rv.47) Det angret jeg på. Jeg kunne ha kommet meg mye lengre inn i marka, hadde jeg syklet gruveveien. Dette til ettertanke.

Det var omtrent det det ble denne kvelden: en topptur og en nedtur. Tilbake samme vei, og svært lite drama. Les heller om drama på denne ruta fra tidligere turer

Enkel:
Tid: 1 t t/r
Distanse 5 km t/r
Terreng: Grusvei, merket sti, bratt mot toppen
Høydeforskjell: 90 m


torsdag 19. mai 2016

Terrengløype ved Aurei


Jeg går mye tur rundt Aureivatnet som en daglig trim. Disse stiene er nå så gode at med terrengsykkel, god kondis og sykkelferdigheter skal det være mulig å sykle rundt. I fjor prøvde jeg meg på en runde, men i dag tegnet jeg inn en ny rute som er litt enklere.

For en fin runde med medium utfordringer er det best å sykle opp fra Aureiveien eller Veakrossen. Jeg valgte å sykle Aureiveien og forbi vanntanken gjennom en gammel vei, som nå er nyryddet og fungerer som gang og sykkelsti midt i friluften.Denne fulgte jeg videre ned til Brekke, og så opp mot Tistreivatnet.

Fra Brekkedemningen blir det rått parti med gode stier. De fleste stedene er greie å sykle, selv om både andpust og gåsehud forekommer. På de våteste partiene er det plankebroer, så det meste går greit, med unntak av noen drøyt steinete steder. Men for den dyktige er det nok overkommelig. Her kan man uventet komme over f.eks. stålorm.


Jeg følger stien ned til Aureivatnet igjen, og videre ned mot Mariaskogen, Tjøsvoll og Sevland. En frisk runde som trolig gjør meg sprek, om det skal være på den måten...

Middels
Tid: ca. 1 t
Distanse: 10 km
Terreng: Gruset og asfaltert sykkelsti, merket sti


mandag 16. mai 2016

Spanne rundløype


Enda en fin dag med godt turvær. Jeg må ut igjen. Denne gangen til fastlands-Karmøy. Spanne ligger på nordsiden av fastlandet og jeg prøvde ut denne runden med Gogutten for fire år siden, men da bommet vi litt på returen langs Helgalandsvatnet. I dag treffer jeg, fordi jeg følger skiltingen.

Det er litt endring i terrenget siden sist. Ny vei med tunnel under området og et utvidet anleggsområde ved kraftstasjonen på Spanne har gått litt utover stiene her. Elles oppleves alt som før.


Jeg følger gamleveien under den nye, og begynner klatringen opp på nordøstsiden av varden. Det er ikke verre en en stigning på 80 høydemeter, men en brå start på turen. Det er gode stier opp til dagens første toppunkt på 146 moh. både i åpent terreng og gjennom tett skog. Uvær har veltet noen trær, men stien er fortsatt der den har vært. Snart er jeg på Spannavarden. Der sitter det etpar fedre og snakker om det å være fedre, så jeg fortsetter videre uten stans.

Det er kupert videre mot Tronefjell. Til sammen 30 høydemeter ned og 40 opp den neste kilometeren, og etter en hhalvtime på tur har jeg kommet til Tronefjell 151 moh. Her er den beste utsikten på turen, og jeg løper litt mellom bergknausene på fjellet, før jeg tar meg en drikkepause.

Tronefjell 
Aksnes, Førresfjorden
Nå er det en lang nedoverbakke mot Vormedalsvatnet. Noe myrlendt og fuktig.ved "Arareil" men tydelige stier, selv om turen så langt har vært umerket.

Mot Vormedalsvatnet
Nesten ned ved Vormedalsvatnet ser jeg skiltet jeg overså sist. Dette viser vei til Spanne, og jeg håper det ikke mener Spannevarden. Jeg tar sjansen. Jeg går i en fin li, der det på kartet står "Dyrabrekkene". Kanskje er det et "brekk"  jeg vandrer i?

Stien leder meg videre forbi en knaus, gjennom en granlund, over  leden går i riktig retning. Ned i søkket på andre siden ligger en myr, men her er det gode plankebroer, så det ser ut til at jeg skal komme med tørrskodd videre.


Det er gode stier resten av veien. På min venstre og vestre side ligger Helgalandsvatnet og en fin gård. På min høyre og østre side, en myr og Tronefjellet.

Helgalandsvatnet
Resten av turen veksler det mellom skog og myr, og jeg ender opp ved foten av Spannevarden der det egentlig er full stopp på grunn av et stort inngjerdet anleggsområde, men der stien tar nye veier, opp til et skiltet stikryss, med veiviser til begge fjellene jeg allerede har vært på. Nå er det bare å finne veien tilbake til parkeringsplassen. Det er en tydelig sti langs sikringsgjerdet og gjennom anleggsområdet, med avslutning på asfalt...

Middels
Tid: 1,5 t
Distanse: 5 km
Terreng: Umerket sti, delvis skiltet, delvis myrlendt