Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 19. mai 2016

Terrengløype ved Aurei


Jeg går mye tur rundt Aureivatnet som en daglig trim. Disse stiene er nå så gode at med terrengsykkel, god kondis og sykkelferdigheter skal det være mulig å sykle rundt. I fjor prøvde jeg meg på en runde, men i dag tegnet jeg inn en ny rute som er litt enklere.

For en fin runde med medium utfordringer er det best å sykle opp fra Aureiveien eller Veakrossen. Jeg valgte å sykle Aureiveien og forbi vanntanken gjennom en gammel vei, som nå er nyryddet og fungerer som gang og sykkelsti midt i friluften.Denne fulgte jeg videre ned til Brekke, og så opp mot Tistreivatnet.

Fra Brekkedemningen blir det rått parti med gode stier. De fleste stedene er greie å sykle, selv om både andpust og gåsehud forekommer. På de våteste partiene er det plankebroer, så det meste går greit, med unntak av noen drøyt steinete steder. Men for den dyktige er det nok overkommelig. Her kan man uventet komme over f.eks. stålorm.


Jeg følger stien ned til Aureivatnet igjen, og videre ned mot Mariaskogen, Tjøsvoll og Sevland. En frisk runde som trolig gjør meg sprek, om det skal være på den måten...

Middels
Tid: ca. 1 t
Distanse: 10 km
Terreng: Gruset og asfaltert sykkelsti, merket sti


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar