Hele bakken til Dyrskar

Gohytta

Det er påske i Svandalen, Sauda. 4 skiglade høner og ei hane har etablert seg på Gohytta. Siste oppgradering av skiløypene har gitt oss gode tråkkede spor nesten helt ned til hytta, og vi tar utfordringen: Hele bakken opp til Dyrskar (!).

350 moh

Vi trenger bare gå 30 meter før vi kommer i godt opptråkkede løyper. Motbakkene, derimot, får vi ikke gratis. Og de varer fra ende til annen. Oppstart er på Gohytta ca.350 moh. Jeg tar på meg fellene, for her ser jeg ikke vitsen med å fiskebene meg 400 høydemeter. Jentene liker seg best i dobbeldans, og tar utfordringen med smørefritt og V-stil.

"Slettå"

Første bakke er opp til "Slettå", ei lita myr rett opp i bakken. I fjor ble det ikke stort lengre enn dette, men i dag er motivasjonen oppe. Det er oppholdsvær, varmt og vindstille i dag. Litt kupert er det frem til skitrekket, så vi taper like mye høyde som vi mister på vei dit. 

Fra barnetrekket ca.360 moh

Etter litt oppovergange, utforkjøring og oppovergange igjen, tar vi en liten sving innom barneskitrekket, før løypene fortsetter fredelig for seg selv inn i skogen. Det er nå vi er på turens bratteste: Askejuvet..

Askejuvet

Men det går overraskende kort tid før vi er oppe ved "Skarvet", en milepæl i oppoverbakkene. Da flater det mer ut, selv om det fortsatt er litt kupert opp til Djuvsbotn 600 moh.

Skarvet 520 moh 

I Djuvsbotn tar hele gjengen en velfortjent rast i bakken. Vi har lite proviant med oss, men en appelsin og litt drikke gjør susen. De voksne diskuterer med tenåringene om tur videre til Dyrskar. Jentene er trøtte, mens de voksne føler seg våkne. Det er riktignok overskyet, men helt vindstille og flere varmegrader.

Djuvsbotn 600 moh

Det ender opp med at vi skiller lag. Jentene tar utfordringen i nedoverbakkene, mens de voksne stabeister seg opp til Dyrskar, 150 høydemeter lenger opp. Bakken opp går fort og ensformig. Jeg tok av meg fellene på Skarvet, og tynnslitt smurning fra i fjor holder ikke mål opp bakken. Dermed blir det fiskeben helt opp.

Dyrskar 730 moh

Vel oppe i skaret befester damene minnet, og nyter tanken på at de fortsatt er ungmøyer, sprek nok til å bestige 400 meter i motbakke. Så skal det vise seg om de er like gode utforkjørere.....?

Tid: 2-3t. t/r

Distanse ca.7 km t/r

Terreng: Bratt, skiløype, godt merket

Vanskelighetsgrad: Middels

Folketomt rundt Botnanutane

Vi besøker Svandalen og det skal vise seg å bli det siste i år. Etter dette får vi ikke lov mer. Virus truer både hytteliv og friluftsliv og forbyr oss å dra på tur utenfor vår egen kommune resten av vinteren.

Men ute er i dag vinteren fullkommen med mye snø, og nå er det sol fra himmelen. Vi kler på oss skiene og starter bakketuren fra 350 moh. På vei opp bakkene er det god informasjon hvor høyt over havet vi er, så tellingen er i gang:

Familiebakken 350 moh

Opp mot bakkene er det nytråkkede skiløyper. Men utenom det vanlige er det i dag helt folketomt. På en dag som dette skulle det vært et yrende liv i bakken...

Det skarpe føret betyr ikke mye for kortfelleskiene mine, men for resten av Goturlaget betyr det litt bakglatt på smørefrie ski. Vi klatrer opp den første bratte bakken og passerer snart 400 høydemeter.

400 moh

Det slakker litt ut opp mot 450 moh og vi går inn i Askegjuvet som blir mer og mer trang oppover. Etterhvert krysser vi like godt juvet, men får et praktfullt vintermotiv mens vi går over brua.

Askegjuvet 450 moh

500 moh ligger Skarvet på toppen av den bratteste bakken mot Djuvsbotn. Her oppe er det bygget en hel hytteby. Den er nærmest folketom i dag, men en og annen hytte-eier rydder av taket.

Skarvet 500 moh

Vi går forbi hyttefeltet og passerer 550 moh like før vi når Djuvsbotn. Det er nydelig i alle retninger.

550 moh

Djuvsbotn ligger 600 moh. Her oppe er det også skitrekk, men bakkene er helt uberørte. Her har vinden fått herje noen dager, slik at det oppleves som villmark. Vi har flere bakker igjen...

Djuvsbotn 600 moh

Midtveis mot Dyrskar passerer vi 650 høydemeter og får vindens kunstverk i nærsyn, der den har laget formasjoner av løs og fast snø.

650 moh Kadlarehaugen

700 meter over havet ser vi den øverste kanten vi skal over i dag. Dyrskar ligger mellom to daler, men vi fortsetter noen få meter til toppunktet på 728 moh. Nå skal vi nyte litt nedkjøring og begynne rundingen av Botnanutane.

Dyrskar 700 moh

Botnaskaret 728 moh

På andre siden finner vi oss en rasteplass og nyter uberørt snø i alle retninger. Litt kupert fortsetter løypa på rundt 700 moh før vi tar nedkjøringen tilbake igjen.

Når vi kommer tilbake får vi høre at det blir totalforbud mot å dra på hytta, så resten av vinteren tilbringer vi lokalt...
.

Middels

Tid: ca 2-3 t t/r

Distanse: 10 km

Høydeforskjell: 400 m

Terreng: Oppkjørte løyper, bratt

Med Nansen til Svandalen

Basecamp Gohytta

Mellom vinterferie og påskeferie har vi voksenhelg på hytta, og sløver oss gjennom all skisporten vi kan oppdrive på basecamp Gohytta. Søndag lirker det voldsomt i skiskoene, for jeg har investert i nye Nansen-ski med kortfeller, og ivrer etter å prøve ut disse i motbakkene opp til Djuvsbotn.

Fra basecamp har det nå blir gode opptråkkede løyper helt til topps, og vi får bare testet ut løssnø gjennom 100 meter. Så er vi på OL-standard, men motbakkene er der likevel. Vi tar Klæborykket den første bakken til Slettå, får vi dumper oss i Bjørgengliding til skitrekket, og fortsetter opp med et Sundbyrykk til neste avsats, hvor vi fortsetter å triumfere med  Kruegertempo.

Men så blir vi lei OL-maset, og tråkker i Nansenteknikk gjennom løssnø.

Så er det siste Wengdansen opp til Skarvet, hvor det flater mer ut i svensk stil. Det holder ikke, for Dyrskar frister rett der oppe.

Skarvet

Ja, så blir det vel litt Dyrhaugsnubling opp siste bakken. Sola skinner helt dit, men ikke lenger.

Dyrskar

Da er det bare å kjøre nedover igjen i fryktløs Svindalutfor, og myke super-G svinger a la Jansrud. Kilde gjør det nok bedre neste år...

Mer om Dyrskar

Botnanutene

Rast på Aksla

Det er andre dag på Bekkestova, og Ingeborg pakker oss tidlig ut. Jeg gjør det andre drittarbeidet. I dag vil vi raskt på tur, og målet er uvisst, men startpunktet er Djuvsbotn, langt oppe i Svandalen, Sauda. Vi tar sikte på å gå gjennom Dyrskar, og runde Tjuvanutene til Aksla, for en kort tur, siden vi er lærere og jobber hver søndag kveld (!).

Motbakke og motlys

Fra Djuvsbotn er det bare bakker i vente, så fellen monteres på skiene med en gang. Ingeborg sliter litt med at sålene på skiene har løsnet,  smen de holder seg sammen med fellene på.

Vi tråkket opp bakkene fra Djuvsbotn (581 moh) og mot Dyrskar. Med feller var det nesten ikke vits i å følge løypene opp bakkene, så vi tråkket rett opp. På 20 minutter nådde vi Dyrskar, og var klar for å gå videre langs Tjuvanuten.

Feller er god investering

Ingeborg hadde minner om løyper som gikk rundt toppen, men de var der ikke nå. Med rasfaremeldinger hele helgen, tok vi heller ikke sjansen på å gå ut av løypene, så da bestemte vi oss for å klatre over nuten, i stedet for å runde den.

Der det var naturlig krysset vi rett opp, men stort sett holdt vi løypene som går over fjellet. Etter 3 kvarters effektiv gange, nådde vi toppen 861 moh, og fikk se utsikt mot Hustveitsåta (1187 moh), som jo er en fristelse til påsken, eller senere...

Aksla og Hustveitsåta i midten

Vi steg ned mot Aksla og Sømløkjenskaret og satte oss i en karakteristisk fonn, for en kopp kaffe, litt sol, og godsaker i sekken.

Rast på Aksla

Opp fra Aksla

Men vi var ikke tilfredse med èn times tråkking, når dagen var så nydelig, og energien satte i kroppen, så vi bestemte oss for å gå de nye løypene rundt Djuvsbotn. Nå steg vi rett over Tjuvanuten og siktet østover mot Botnanutene der det så ut til å være veltråkkede løyper.

Det så ut til å være få oppoverbakker i leden vår, så vi ville ta av oss fellene. Men Ingeborgs skisåler gikk i oppøsning i det vi forsøkte å rive fellene av.

Mine fine spor er til venstre

Da hadde vi ikke annet valg, enn å la de være på. Vi måtte vurdere om vi skulle fortsette turen, eller krysse rett ned til Djuvsbotnen igjen, men det er "gøts" i godama, så hun satte i seg motet og ville runde nutene likevel. Bra dame!

Sørsiden av Botnanutene

Dermed gikk hun ned alle nedoverbakkene på sørsiden av nutene, mens jeg tok bildepauser, og rant etter. Det tok ikke lang tid før motbakkene kom likevel. Ingeborg fikk rollen som hare, og jeg må si at det er nydelig å gå bak henne, så jeg nøt utsikten der jeg fiskebenet meg i baktroppen.

Det var en god runde rundt nutene, og Ingeborg fikk se Saudafjorden fra en ny vinkel. Litt lykkelig der, altså...

Sauda innerst i fjorden

Løypa rundt nutene er kuperte, så vi vekslet på å være hare. Noen steder var nedoverbakkene bratte, og "utploget". Det lå lite styresnø  der, så det ble litt vanskelig å ploge med fellene på, for Ingeborg. Uten fellene var det lettere, for da virker stålkantene bedre, og det er lettere å veksle mellom løssnø og oppråkkede løyper.

Strak kurs mot Ravnafjellet

Runden rundt Botnanutene er på vel 4 km, kupert og ligger i et nydelig høyfjellsterreng. På nordsiden er det noen svært bratte partier, så om denne turen skal gjentas, er det nok smart å starte fra nordenden av fjellet. Siste bakken ned mot Djuvsbotnen, ga oss problemer. Her var bakken lang, og ploget for styresnø. Det er også vanskelig å kjøre utenfor løypene på skaren, så vi måtte sikksakke oss ned bratta, til vi var på trygg grunn, og kunne seile ned til Djuvsbotn.

Bakken er beseiret. Botnanutene rundet

Selv om det ikke ble lange turen i dag, var vi godt fornøyde med turhelga, og dro hjem med god samvittighet, fulle av vinterinntrykk, og enda mer glad i hverandre...

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.2 t

Distanse: ca.9 km på kryss, tvers og rundt

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: Oppkjørte skiløyper løyper, bratt

Cacher i området: ingen