 |
| Rast på Aksla |
Det er andre dag på Bekkestova, og Ingeborg pakker oss tidlig ut. Jeg gjør det andre drittarbeidet. I dag vil vi raskt på tur, og målet er uvisst, men startpunktet er Djuvsbotn, langt oppe i Svandalen, Sauda. Vi tar sikte på å gå gjennom Dyrskar, og runde Tjuvanutene til Aksla, for en kort tur, siden vi er lærere og jobber hver søndag kveld (!).
 |
| Motbakke og motlys |
Fra Djuvsbotn er det bare bakker i vente, så fellen monteres på skiene med en gang. Ingeborg sliter litt med at sålene på skiene har løsnet, smen de holder seg sammen med fellene på.
Vi tråkket opp bakkene fra Djuvsbotn (581 moh) og mot
Dyrskar. Med feller var det nesten ikke vits i å følge løypene opp bakkene, så vi tråkket rett opp. På 20 minutter nådde vi Dyrskar, og var klar for å gå videre langs Tjuvanuten.
 |
| Feller er god investering |
Ingeborg hadde minner om løyper som gikk rundt toppen, men de var der ikke nå. Med rasfaremeldinger hele helgen, tok vi heller ikke sjansen på å gå ut av løypene, så da bestemte vi oss for å klatre over nuten, i stedet for å runde den.
Der det var naturlig krysset vi rett opp, men stort sett holdt vi løypene som går over fjellet. Etter 3 kvarters effektiv gange, nådde vi toppen 861 moh, og fikk se utsikt mot Hustveitsåta (1187 moh), som jo er en fristelse til påsken, eller senere...
 |
| Aksla og Hustveitsåta i midten |
Vi steg ned mot
Aksla og Sømløkjenskaret og satte oss i en karakteristisk fonn, for en kopp kaffe, litt sol, og godsaker i sekken.
 |
| Rast på Aksla |
 |
| Opp fra Aksla |
Men vi var ikke tilfredse med èn times tråkking, når dagen var så nydelig, og energien satte i kroppen, så vi bestemte oss for å gå de nye løypene rundt Djuvsbotn. Nå steg vi rett over Tjuvanuten og siktet østover mot Botnanutene der det så ut til å være veltråkkede løyper.
Det så ut til å være få oppoverbakker i leden vår, så vi ville ta av oss fellene. Men Ingeborgs skisåler gikk i oppøsning i det vi forsøkte å rive fellene av.
 |
| Mine fine spor er til venstre |
Da hadde vi ikke annet valg, enn å la de være på. Vi måtte vurdere om vi skulle fortsette turen, eller krysse rett ned til Djuvsbotnen igjen, men det er "gøts" i godama, så hun satte i seg motet og ville runde nutene likevel. Bra dame!
 |
| Sørsiden av Botnanutene |
Dermed gikk hun ned alle nedoverbakkene på sørsiden av nutene, mens jeg tok bildepauser, og rant etter. Det tok ikke lang tid før motbakkene kom likevel. Ingeborg fikk rollen som hare, og jeg må si at det er nydelig å gå bak henne, så jeg nøt utsikten der jeg fiskebenet meg i baktroppen.
Det var en god runde rundt nutene, og Ingeborg fikk se Saudafjorden fra en ny vinkel. Litt lykkelig der, altså...
 |
| Sauda innerst i fjorden |
Løypa rundt nutene er kuperte, så vi vekslet på å være hare. Noen steder var nedoverbakkene bratte, og "utploget". Det lå lite styresnø der, så det ble litt vanskelig å ploge med fellene på, for Ingeborg. Uten fellene var det lettere, for da virker stålkantene bedre, og det er lettere å veksle mellom løssnø og oppråkkede løyper.
 |
| Strak kurs mot Ravnafjellet |
Runden rundt Botnanutene er på vel 4 km, kupert og ligger i et nydelig høyfjellsterreng. På nordsiden er det noen svært bratte partier, så om denne turen skal gjentas, er det nok smart å starte fra nordenden av fjellet. Siste bakken ned mot Djuvsbotnen, ga oss problemer. Her var bakken lang, og ploget for styresnø. Det er også vanskelig å kjøre utenfor løypene på skaren, så vi måtte sikksakke oss ned bratta, til vi var på trygg grunn, og kunne seile ned til Djuvsbotn.
 |
| Bakken er beseiret. Botnanutene rundet |
Selv om det ikke ble lange turen i dag, var vi godt fornøyde med turhelga, og dro hjem med god samvittighet, fulle av vinterinntrykk, og enda mer glad i hverandre...
Tid: ca.2 t
Distanse: ca.9 km på kryss, tvers og rundt
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: Oppkjørte skiløyper løyper, bratt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar