Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 14. mars 2020

Folketomt rundt Botnanutane



Vi besøker Svandalen og det skal vise seg å bli det siste i år. Etter dette får vi ikke lov mer. Virus truer både hytteliv og friluftsliv og forbyr oss å dra på tur utenfor vår egen kommune resten av vinteren.

Men ute er i dag vinteren fullkommen med mye snø, og nå er det sol fra himmelen. Vi kler på oss skiene og starter bakketuren fra 350 moh. På vei opp bakkene er det god informasjon hvor høyt over havet vi er, så tellingen er i gang:

Familiebakken 350 moh
Opp mot bakkene er det nytråkkede skiløyper. Men utenom det vanlige er det i dag helt folketomt. På en dag som dette skulle det vært et yrende liv i bakken...

Det skarpe føret betyr ikke mye for kortfelleskiene mine, men for resten av Goturlaget betyr det litt bakglatt på smørefrie ski. Vi klatrer opp den første bratte bakken og passerer snart 400 høydemeter.

400 moh
Det slakker litt ut opp mot 450 moh og vi går inn i Askegjuvet som blir mer og mer trang oppover. Etterhvert krysser vi like godt juvet, men får et praktfullt vintermotiv mens vi går over brua.

Askegjuvet 450 moh

500 moh ligger Skarvet på toppen av den bratteste bakken mot Djuvsbotn. Her oppe er det bygget en hel hytteby. Den er nærmest folketom i dag, men en og annen hytte-eier rydder av taket.

Skarvet 500 moh

Vi går forbi hyttefeltet og passerer 550 moh like før vi når Djuvsbotn. Det er nydelig i alle retninger.

550 moh

Djuvsbotn ligger 600 moh. Her oppe er det også skitrekk, men bakkene er helt uberørte. Her har vinden fått herje noen dager, slik at det oppleves som villmark. Vi har flere bakker igjen...

Djuvsbotn 600 moh
Midtveis mot Dyrskar passerer vi 650 høydemeter og får vindens kunstverk i nærsyn, der den har laget formasjoner av løs og fast snø.

650 moh Kadlarehaugen



700 meter over havet ser vi den øverste kanten vi skal over i dag. Dyrskar ligger mellom to daler, men vi fortsetter noen få meter til toppunktet på 728 moh. Nå skal vi nyte litt nedkjøring og begynne rundingen av Botnanutane.

Dyrskar 700 moh
Botnaskaret 728 moh
På andre siden finner vi oss en rasteplass og nyter uberørt snø i alle retninger. Litt kupert fortsetter løypa på rundt 700 moh før vi tar nedkjøringen tilbake igjen.

Når vi kommer tilbake får vi høre at det blir totalforbud mot å dra på hytta, så resten av vinteren tilbringer vi lokalt...
.
Middels
Tid: ca 2-3 t t/r
Distanse: 10 km
Høydeforskjell: 400 m
Terreng: Oppkjørte løyper, bratt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar