Hålke i Djupadalen

En tung og regnfull dag. Men likevel. Det skulle ikke stå på viljen. Med søster og min sønn, satset vi (egentlig) på høyden, med utgangspunkt fra Steinsfjellet. Men her oppe var det et kaldt vestlig gufs av tåkesuppe. Samtifdig var stien uffen og gluggete med et hålkelag som stod issent mot oss. Forstå det dem som kan.. Vel, en kaffe ble det, før vi befattet oss til å prøve Djupadalen, lenger ned i lavlandet.

 Opp Djupadalen lå det et glasert lag av is, men med noen barflekker på kantene. Vi så raskt at stien videre opp i dalen var en elv av is, og prøvde oss heller på stien rundt Eivindvatnet. Med dårlig skodde svensker, lite sjokolade i sekken og et pågangsmot lik esler, ble turen kort avsluttet denne dagen. I grunnen skjønner jeg ikke hvorfor jeg blogger den en gang. Har du lest dette, kan du angre...