Det er mørkt om kveldene, og goturlaget er i nocture-modus. Vi har snakket et par uker om å prøve ut stiene på Grindeneset i Tysvær. Her er det en merket turløype som går i ring. Turen starter fra bautasteinene midt i Grindebygda, og her ligger det også en cache som har forsvunet p.d.d.
Bautasteienene ligger på en åpen lysning, rett over brua, og er et fredet fornminne fra fornminnetiden. Men vårt mål var å komme tl nordenden av neset, som peker ut i Grindafjorden; - en arm av Skjoldafjorden; - en arm av Boknafjorden, og dermed kvalifisert til Rogaland.
I mørket skapte svabergene ved Grindavatnet litt forvirring, siden det nå ble vanskelig å skille sti fra berg. Store deler av Grindeneset har åpent landskap, og vi tenkte oss at det må være fint her på dagtid.
Etter kort tid passerte vi en trelavvo, og fant en skatt gjemt ved Grindavatnet, før vi for alvor kurset inn nordlig retning, og gikk av og på stien hele tiden. Her på neset var det ikke noe problem. Terrenget er lett å gå i "åkke som"!
Vi gikk i mindre enn en halvtime, før vi kom til bakken på nordenden av neset, og plutselig hørte bølgeskvulp mot svabergene rett der nede. Det hørtes litt vannaktig ut. Her på tuppen av neset skimtet vi Holsundholmen, med sine trær, og fulgte strandlinja sørover på vestsiden. I mørket var ikke god merking bedre enn at vi forvillet oss litt langt, før vi forstod at vi måtte ta noen skritt tilbake og myse etter stien igjen. Vi fant den fort, og klarte å følge ruta tilbake nesten hele veien tilbake til bilen.
Det har blitt en vane at det er vått i marka, i år, og det var det også her i kveld. Det var en mild høstkveld, og en lett tur i lett terreng, som anbefales for alle barnefamilier og viderekommende. Grindeneset er nok fint i dagslys :-)
Tid: Ca. 2 timer i rolig tempo
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Svaberg og myr med små høydeforskjeller. God merket sti
Cacher i området: 6
Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
torsdag 27. oktober 2011
Grindeneset by night
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar